Vi foretrekker å bygge tradisjonelle båttyper, båttyper som over generasjoner har utviklet seg til de beste bruksbåter. Fritidsbåtbrukere er i dag interessert i akkurat de samme gode sjøegenskapene: Båten skal være rask, trygg, stødig, lett håndterlig….og fin.

Vi bygger mest klinkbygde småbåter som joller, prammer, spissbåter og Nordlandsbåter. Vi har også hatt oppdrag med storbåter, åttring og fembøring og kravellbygde båter. En nybygd 23 fots sjark har også gått ut av båtbyggeriet.

Spesielt interessant har det vært å bygge de gamle Nordlandsbåttyper, såkalte krumstevninger. De første har vært rene kopibygg av gamle båter, så original som mulig. Men vi er ikke bare et «museumsverksted» selv om vi liker utfordringer med å mestre omgang med gammelt håndverktøy og utstyr.

Vi kan også annet: Min spissgatter «Lærke» er et eksempel på litt mer moderne trebåtbygging.

Foruten båttypene vi allerede har bygd, er vi selvfølgelig åpen for kundens ønsker og behov.

I tiden framover ønsker vi å rekonstruere og bygge en Rognanskøyte med forbilde i de utallige seilskøytene som ble bygd her i begynnelsen av 1900-tallet.

Fembøringsjolle, Lofotjolle eller bare jolle bygges i størrelser fra 7 1/2 til ca.12 fot. De har svært gode egenskaper som lettbåt til skøyter og fembøringer. De bærer utrolig mye i forhold til størrelsen, har gode slepeegenskaper,…og er fin!

.

.

                                               

Pram, Nise, Færge eller Rex er den enkleste båttypen med speil både fram og att. Den er billig og allsidig anvendelig, f.eks. som skyssbåt for å komme seg ut til fortøyning.Prammen har ikke så gode roegenskaper ( lite kursstabil, avdrift ) men er praktisk å håndtere i fjæra, siden den ikke har kjøl.

.

Spissbåt eller Spisse bygges som 2, 2 1/2 og 3- romsbåter med lengde fra 12 til 17 fot. Vi har en 14 fots 2-roms standardtype som egner seg fint til «hyttebåt», både på fjellvann og på fjorden. Spissbåten kan også bygges som elvebåt med mindre kjølskjær uten kjølbord. Se også artikkel om Saltdalsspissbåten i Kysten nr.4/92

Nordlandsbåter

Nordlandsbåter bygges fra 16 til 45 fot etter kundens ønsker, – som robåt, råseilsbåt, sneseiler, skarp eller traust. Felles for alle er at vi bygger dem så tradisjonelle som mulig. Røtter til lot og innved er en selvfølge. Fra 4-romsstørrelsen og oppover bruker vi trenagler,beter, esing og jomfru som standard, ellers etter ønske. Den største utfordring ser jeg i å skape skroget med rett fasong til en god og bergelig båt. Jeg prøver stort sett alle nybygg, og seiler også ellers med mange andre Nordlandsbåter. Disse erfaringene fra sjøen kan jeg så bringe med hjem til verkstedet.

2-roms, Tororing, Kjeks, Færing rundt 16 fot. Ypperlig robåt. Kan også rigges med seil, men er pga. sin størrelse nokså var. Jeg anbefaler å gå opp til 2 1/2 roms båt når man ønsker å bruke båten mest til seiling.

.

2 1/2-roms, hundsromfæring, halvtredjerømming rundt 18 fot, en  svært anvendelig båtstørrelse, både til roing og seiling. Det er god plass til 3-4 personer og ypperlig å ro for 2 personer samtidig pga. halvrommet. Fortrukken størrelse til kapproing.

.

.

3-roms, treroring, seksring fra 19 til 21 fot. Fortreffelig seilbåt som tåler en del, og en sterk tremanns robåt. Båtstørrelsen egner seg til lengre turer, og er også grei å slepe på biltilhenger.

.

4-roms, fireroing 23 til 26 fot. Traust seilbåt med plass til mye bagasje på langtur. Det kan settes inn motorbrønn.  Bildet er tatt på prøvetur i liten kuling på Salta.

.

Åttring 29-34 fot. Kjempefin seilbåt, som kan rigges med toppseil og utstyres med løfting. Det er også mulig å installere innenbords dieselmotor med seildrev. Familiebåt eller lagsbåt.

.

.

Fembøring 37 til 45 fot. En veldig sosial båttype. Kan seiles med 20 personer. Egner seg derfor godt som lagsbåt. Fembøringen har fått en enorm renessanse og det seiler snart 20 båter langs den Nord-Norske kyst!

Krumstevninger fra 16 til 38 fot

 Krumstevning er betegnelsen for den gamle nordlandsbåttypen fra før ca. 1850 med krum- og bakoverhallende framstavn.1995 ble vi forespurt om å restaurere en gammel 3-roms krumstevning fra ca 1830. Båten var i svært dårlig forfatning (kjøl og kjølbord var fullstendig råtnet), og restaurering ville vært vandalisme på en slik sjelden båt. Det ble søkt og bevilget penger til en konservering av den originale til museumsformål, og til å bygge en kopi. Det ble brukt heimsmidd saum fra smeden Dag Rønnebu, som siden har smidd flere sett med saum og firkantroer for oss.

2 1/2 roms krumstevninger egner seg svært godt som robåt. Når det gjelder roing har den en del fordeler sammenlignet med den nyere typen: Pga. lavere spring har den mindre vindfang og sitteposisjonen i båten i forhold til tollgangen og sjøen er mer rovennlig.

.

Kapproingsbåter til Nordlandsbåt-femmila. Vi har bygd en par ekstrem lettrodde spesialbåter til kapproing basert på krumstevningstypen. De er veldig flå og strak i botn, tilpasset roerne og selvfølgelig lettbygd.

.

Sjark, Nordlandssjark 19-28 fot. I 1995 fikk vi i oppdrag å bygge en 23 fots sjark som skulle være innredd til fritidsbruk, men ellers svare til de utallige fiskesjarkene som har vært bygd her nordpå. Vi sporet opp maler og byggekoden fra en av Saltdals mest anerkjennte sjarkbyggerer. Sjarken ble utstyrt med en 10 hk Sabb, refleksovn, mesan og hydraulisk styring.

«Lærke» er en spissgatter på 29 fot med forbilde i de typisk danske spissgattere fra 50-tallet. Jeg tegnet og bygget båten som ble sjøsatt i 1991. «Lærke» er særdeles velseilende og beryktet på Nord-Norske regattabaner blant moderne plastikkonstruksjoner. Båten er bygd i lerk på laminerte eikespanter med helveds teakdekk og oregon pine overbygg. Masten er hullimt sitka-spruce.

.

Rognanskøyter. Det finnes ikke en eneste seilskøyte igjen i bruk, som konstruksjonsmessig har sin opprinnelse i landsdelen. I et par år har jeg gått med tanken om å bygge en slik seilskøyte. Det har også vært noen foresørsel om det. Vi har liggende tørre materialer til et skrog. Tegningene er basert på originale halvmodeller, gamle fotografier og tegningsarkivet etter båtbygger og konstruktør Johannes Selsvik. Han har hatt stor innflytelse på Saltdals skøytebygging rett etter århundreskifte. Vi håper det melder seg en oppdragsgiver til en Rognanskøyte som har røtter og sit bruksområde i landsdelen.