I Rotskogen

Sist høst herjet Ylva og la mye furuskog flat i Saltdal. Det er nærliggende å tenke at det er lett å få tak i røtter når det ligger så mye rotvelt lett tilgjengelig. Men disse vindfall-steder er det ofte sandgrunn hvor jeg aldri ville tatt røtter. Dessuten er det stor fare for at man bruker mye tid på å grave fram røttene for så å oppdage at de er skadet og har sprekker.

Den eneste fordelen er egentlig at skogeieren ønsker deg velkommen, treerne ligger der uansett og mange blir ikke tatt vare på.

IMGP0250

Her har vi fått et fint lotemne. Jeg bruker alltid 2 motorsager hvor den ene blir spart og ikke brukt på røttene i de heile tatt.  Den andre må files konstant, selv om man er nøye med å renske for jord.

lotemne

Kjekt å ha traktor med vinsj og lasteapparat!

IMGP0273

Dagens fangst!

Reklamer

Kopibygg av en 100 år gammel elvebåt

elvebåt SBT 1

Saltdalselva hadde en egen elvebåttype. Utgangspunktet er Saltdalsspissa, men elvebåten er tilpasset forholdene med strøm og grunner. Den har ikke kjølbord og kjølen er en veldig bred t-kjøl. Halsen som ligger som vanlig rundt 11 grader går rett i kjølen og er klinket fast. Båten som jeg har lånt fra bygdetunet er registrert bygd 1917/18 og dermed 100 år gammel. Elvebåter er ofte små for å kunne håndteres av en person, denne er bare 11 1/2 fot lang. Elvebåten har kun 4 bord. Båtene ble brukt til laksefiske og til å krysse elva.

Jeg fikk en forespørsel om å bygge en spissbåt som hyttebåt ved en stillegående elv og småvann som er grunne. Kunden likte foreslaget om å bygge en elvebåt som jeg mener vil passe utmerket til behovet.

IMGP0131

Røyset er satt opp. Kjølen er 4 tommer bredd og avsmaler langsetter lott til 2 tommer ved stavnen.  Jeg har spent opp en snor over stavntoppene som referanse hvor jeg tar mål ifra.

IMGP0124

Jeg har fått besøk av Ivar som er båtbygger i minst 4. generasjon. Hvordan gjorde hans far det? Ett av mine spørsmål var om han også brukte loddsnor for å få røyset rett når han tilpasset stavnene. «Nei han hadde jo øyer!»

IMGP0160

Her er 3. omfar kommet på plass. Jo kortere båten er, desto vanskeligere å bygge. Bordene må bøyes krappere på kortere avstand.

Med leddmal finner jeg fram et egnet emne til rong som da felles i skotten.

IMGP0232

Galvanisert listjern til stråkjøl blir montert.

IMGP0243

Smøringen med linolje har begynt. Jeg pleier å smøre mange strøk med linolje før jeg tilsetter tjære.

Ny Krumstevning

IMGP0070

Kunden ønsket en båt som var lett å ro alene, men også egnet til å ro sammen med noen. Valget ble en 7 1/2 alens Krumstevning med et lite halvrom. Den er liten nok til å ro lett alene og stort nok til å ro 2 i lag.

Når roegenskapene ble prioritert legger jeg kjølbordene godt ut. Halsen er «standard». Jeg pleier å felle botnband etter nerrema er satt på, det blir gjerne litt forandringer når et nytt bord tvinges på.

IMGP0019

Etterhvert blir det en skog med skorer.

Felling av innved, greinkrok og røtter.

IMGP0053

Ripbordet blir nøkka på esingen.

Kjeiper i bjørk lages til og festes med trenagler.

IMGP0075

Det er forberedt til ev. senere rigging med masterfisk og staurhol i masterbeten.

IMGP0079

Pram

102 pram 2

Tidligere i vinter har vi bygd en liten pram. Den skulle være kort for sin plassering i naustet og samtidig sjødyktig med god bæreevne. Prammen fikk en bred og flat bunn og forholdsvis høy fribord. 102 pram

Reparasjon av With mahogni motorbåt

IMGP0047

Vi fikk inn en flott With mahogni båt til reparasjon. Flere bord som var sprukne måtte skiftes. Bordene er kun 11mm tykke. Vi klarte å klyve opp en 1 tomms plank og fikk 2 bord ut av den.

Spantene var laminert eik og alle var delaminert. Jeg hadde heldigvis noe krumvokst eik fra en tidligere reparasjon liggende som vi kunne bruke.

Speilet var byttet ut med en sterk kryssfinerplate som ikke så pen ut. Eieren ønsket å bytte den og vi satt inn en mahognispeil. Det var brukt svartjernskruer og de satt så fast at skrujernet knakk!

Vi flikket litt her og der. Her er Epoxi rette limen!

På enden av dekket var det lekkasje som har ført til at dekksbjelken og bordet som rattet er festet til var råtten. Dette fikk vi også skiftet.

Er det noen som veit noe om båtbyggeriet?IMGP0337

Isbåt til Blåfrostfestivalen

 

IMGP0515

Blåfrostfestivalens festkveld i år var foredrag om Drageslipen.  Slipen var en betydelig arbeidsplass og hadde stor betydning for Saltdals utvikling. Fartøy herfra gikk til hele landsdelen som fiske-, frakt-, los- og passasjerfartøy.

Til anledningen hadde jeg lyst til å lage en blåfrost Kutter.  Fra Saltdalselva tok vi ut en stor isblokk.

IMGP0499

Isen var 1/2 m tykk. Det er lurt å ikke skjære helt gjennom isen i første omgang da spruter det ikke så mye. Utfordringen er å få isblokken opp på isen, den veier tross alt 2-300 kg.  Med godt srkåplan og talje og spett fikk vi det til.

IMGP0502

Men gjennom snøen og opp skrenten hadde vi ikke fått blokken uten hjelp fra en lokal bonde med rette utstyret.

En rett strek som senterlinje, resten gikk på øyemål med motorsag og etterhvert stikkøks.

IMG_1235

Dragekutteren ble lyssatt plassert ved inngangen av Slipen scene.

IMGP0520

Kopibygg av Ranværingsspisse

Vi fikk inn en gammel velbrukt Ranværings spissbåt til reparasjon. Eieren hadde som barn lært seg å ro i denne båten og det er knyttet mange minner til den. Båten var imidlertid svært medtatt med mange sprukne bord, knekte band og råte i kjølen. En reparasjon ville blitt veldig omfattende og jeg anbefalte heller et kopibygg av båten. Eieren gikk med på det, det er jo en utfordring følelsesmessig til å anerkjenne kopien som den opprinnelige!

IMGP0348 Det var interessant å se på forskjeller mellom Ranværings- og Saltdalsbåt som jeg vanligvis bygger. Halsen på Ranværingen er smalere, men botnbredden blir ivaretatt med bredere og mer legg i kjølbordet.

En skog med skorer! Et annet særpreg er at rembordene att ligger ekstremt mye mer en hos Saltdalsbåten. Det gir god bæring men med en attsatt båt kan den bli tungrodd.

IMGP0260

Felling av rong.

IMGP0263

Ferdig båt.

IMGP0310