Ny Firroring

Vi holder på med bygging av en 4 roms Nordlandsbåt som skal være ferdig til landsstevne i Bodø.1-IMGP0772

Kjølbordet er satt på. Båten får 3 bord i botn. Saltdalsbåter i denne størrelsen har som vanlig bare 2 bord, mens Ranværingene 3. Jeg synes at med 3 bord er det bedre å få til et nyansert kjølskjær.02-IMGP0632

Framhalsene er begge midlertidig satt på  og får stå over natta for å ta noe av spennet til neste dag hvor de skal spikres på. Det er mye vri i halsene og for å minske faren for at bordet kan sprekke pleier jeg å stryke vann på innsiden. Bakhalsene er grei å legge på.

Botnband er felt ned i båten og nerremma klinkes på.05-IMGP0722

Øvremma må være av fin kvalitet og brei i rota.06-IMGP0728

Felling av band som er av tykke krumvokste kvist.08-IMGP0740

Røtter til rong og fotstø

Lyroddan og esingen er på plass. Det er lurt å lage til pliktan før det er kommet opp for mange bord. Da behøver man ikke å bøye seg alt for langt inn over båten for å tilpasse pliktene til skroget.2-IMGP0774

Storfæring av krumstevningstypen

16-ferdig krumstevning

Vi fikk oppdrag til å bygge en Nordlandsbåt til lengre roturer langs kysten. Etter en dialog med kjøperen ble det bestemt at det skulle bli en litt stor 2 ½ roms Krumstevning. Det gir plass nok til oppakning til kystfriluftsliv.

Lot-emnene passer fint til de avrunda stavnene.01-IMGP0292

03-IMGP0315

Strak botn gir fart!02-IMGP0313

Skyting og sikting for å få til fint forløp. Krumstevningene har ikke så mye nedskyting i skottene som de nyere Nordlansdsbåtene.

Greinkroker og røtter til innved.

Kjeipemnene i bjørk ble plukket av eierne. De er satt fast med trenagler av feit kjerneved av furu. Jeg pleier å smøre litt tjære rundt naglen ved innsetting.

På innsiden blir naglen hugget av på en spesiell måte som samtidig gjør at det blir et spor for kilen eller årette.

Årette blir bearbeidet litt med kniv. Den får da et ovalt tverrsnitt slik at den presser jevnt på naglen i det litt ovale hullet på innsiden.

15-IMGP0575

Åreemner

Før har jeg reist over Saltfjellet til Rana for å hente åreemner. «Nord for Rana voks ikke grana». Her i Saltdal er all gran plantet og mye av den har dårlige egenskaper i forhold til bruddstyrke. Men for et par år siden har jeg prøvd meg på gran som vokser i nordhelling i en tett utynnet bestand i et sidedal her. Og det ble det gode årer ut av.

Kapping av åreemner, 3m lengde med 4 1/2 » topp er mitt standard. Det ble også til noen fembøringsemner og masteremner.

3-IMGP0358

Tilhengerlasset kjørte vi rett til saga og fikk skjært opp emnan i nydelig påskesol.

Kopibygg av østtysk jolle

Jeg fikk en forespørsel fra Tyskland om jeg kunne kopibygge en fiskerjolle bygd i 1936 på øya Poel ved Wismar. Elisabeth og Fiete kom kjørende med bil og den gamle jollen på tilhenger på vinterveier fra Tyskland og opp til Nordnorge.

13_26_24

 

Båten er tilpasset de grunne farvann i Wismaer Haff. Den har en 8 tomms kjølsole i eik med kasse til senkekjøl. For å oppbevare levende fisk, gjerne ål, er det en fiskedam i båten. Innveden er også i eik, mens huden i furu. Jollen er rigget med spri-rigg og i utgangspunkt ustaget master.

Kassen til senkekjølen er grovt dimensjonert i 2” eik og boltet til kjølsolen. Merkelig nok er kassen, som jo får en del krefter overført fra senkekjølen, ikke avstivet til toftene. Jeg kan tenke meg at senkekjølkassen er et eget system som ikke skal få overført bevegelser fra skroget og riggen via toftene.

Et utvalg av krumt virke i eik gi material til stevner, knær og spant. Kjølsolen er en kraftig eikeplank. Spunningen er sager grovt ut og hugges og høvles til rette svaier. Stavnene er boltet med knær til kjølsolen.IMGP0132

Vi valgte å bygge båten på Nordnorsk vis med skorer, for å gi den et fint plakeforløp. Oppmåling og bygging foregår altså med grader og bredde på flere stasjoner. Her er det en utrolig fordel å ha den originale båten ved siden for å kunne sikte og ta kontrollmål.

IMGP0150

Elisabeth og Fiete lærer seg å klinke

01-IMGP0152

Spant i eik sages ut etter mal 02-IMGP0155

Innved felles på plass

Skott til fiskebrønn må være tett mot bordene. Dekket av brønnen er natet med bomullstråd og kitt. Pizarullen er et grei verktøy for å rulle ned tråden.

 

Det øverste bord er gjennomgående fra stavn til stavn. Det må passe i spunningen i begge ender.

07-IMGP0211

Toften fra gammelbåten får plass i nybåten. Fiskebrønn og kassen til senkekjølen

3-IMGP0365

IMGP0364

2 roms Bindalinger til reparasjon

3-IMGP1920Bindalsfæringen er den nordlandsbåttypen som det finnes flest igjen av. I høst har jeg hatt 2 til reparasjon.

4-IMGP1767Den første ble offer for en storm som tok nausttaket. Noe datt ned på båten og knuste akterstavn samt rekka og et bord.

2-IMGP1925Den andre båten er fra ca. 1925 og ble brukt av postbudet i Sortlandsundet. I dag er båten hjemmehørende i Skjerstad.

Vi skiftet et par bord samt rekka på babord. Praktikanten Joakim lager toll til Bindalsbåten.