Ledig læreplass i trebåtbygging

Jeg vil gjerne finne en ny lærling. Ta kontakt 95872134 Kai

lærling

Reklamer

Nordlandsbåter til Rognan Ungdomsskole

Forbundet Kysten har fått innvilget en breddegave fra Sparebankstiftelsen DnB til prosjektet «Tradisjonsbåt – bygging og bruk».

Jeg har søkt og fikk innvilget oppdrag på å bygge 3 Nordlandsbåter til Rognan Ungdomsskole. Skolen er klar for å inkludere bruk av båtene i læreplanen sin.

Roing kan inngå både i gym, naturfag og valgfag friluftsliv, og elevene skal lære seg å ro, samt få lært om båtbyggertradisjonen.

rothugst 1

På en båt er ingenting rett eller parallelt. Tvert om kreves det en del styrkedeler som har kraftig bøy som for eks. spant som kalles for innved i en klinkbygd båt. Også overgangen fra kjøl til stavn som heter lot må være krumvokst. Det er et kne som nesten går vinkelrett opp. Hertil må det brukes røtter som går ut fra stammen i egnet vinkel. Da følger fiberretning i treet krummingen og det blir sterkt.

Røtter graver jeg enten på myr eller grunt fjell, da blir rotutløperne få, men store. Vindfall er ikke alltid egnet til å ta røtter av, selv om det virker enkelt å ta de. Men i dette tilfelle valgte vi vindfall som skogeieren velvillig lot oss forsyne oss av. Valgfaggruppen friluftsliv fra ungdomsskolen jobbet hardt med å renske og få ut røttene.

lot

Røttene fra skogen er blitt rengjort, saget og tørket.

Båtbyggingen starter med å lage til kjølen. Overgangen mellom kjøl og stavn heter lot og er en rotkrok. Under trebåtdagene høvlet jeg til lotene. Disse blir da satt i hop med kjølen med skrålask.

Jeg pleier å sette under stråkjølen nå. Den er av slitesterk bjørk og blir smurt inn med tretjære i sammenføyning.

Så hugger jeg ut stavner og høvle de til rett fasong. De blir da lasket opp på lotene. Kjøl, lot og stavn blir kalt for røys og er liksom selve ryggraden i båten.

Ferdig botn ligner litt på en fisk. Det er mye vri i halsbordet.

All bording retter seg etter 3 snitt, ved frambandet, i midten og ved bakbandet. Vi snakker om at båten blir bygd på bredde og legg av hver enkelt bord i disse snitt. Legget blir justert med skorer som presser bordet ut fra skorstokken under taket. Bredden måles i norske tommer og blir avsatt etter bordet er klinket fast. Så blir det skyting, altså høvling av bordets øverkant med utgangspunkt i disse 3 merker og med båtbyggerens erfaring og øyemål. På bildet vises botn av båten. Det er her mye av båtens egenskaper blir avgjort. Kjølbordet står mer på båter bygd for seil og ligger mer for robåter. Halsen, bord nr 2 må ligge godt for åt det skal bli en stødig båt. Bredden av botn i midten er i utgangspunktet 1/8 del av røyslengden, små båter får opptil 2 tommer ekstra, store ligger en par tommer under. Skolebåten skal blir en ekstra stødig båt og jeg har økt bredden her i forhold til normalen.  Det går naturligvis ut over hvor lettdreven båten blir. Det skal bli en traust båt!

I midten ligger halsbordet i 10-11 grader og har en bredde på 9 tommer. Vinkel og lengde gir en eksakt vektor, så de neste vektorene for hvert bord og båtens form er bestemt!

nerrem

Et nytt bord blir heftet til med båtklemmer. Bordet blir skoret (presset) ut fra skorstokken til det kommer i rett legg. Plassering av skorene er viktig for å få rette fasongen i skottene, altså i endene av båten. Bordet må tilpasses både i form og i overgangen med rette vinkler i fasen til bordet nedenfor og til stavn. Bordet blir også høvlet litt tynnere der det skal bøye mye.

plikter

Etter bord nr 3 er klinket fast er det lurt å tilpasse plikter. Nå kommer også botnband, altså de nederste spant i båten på plass.

En klinkbygd båt skapes mens den blir bygd ved at bordene settes på først. For å stabilisere formen settes det inn band, også kalt for innved. Det brukes tykke greiner av furu som er krumvokst. Disse må felles nøyaktig til bordene.  I endene sitter røtter som er vokst omtrent i 90 graders vinkel. Denne typen for innved kalles for fotstø.

Når innveden er felt på plass høvles innsiden til en fin bue. Deretter blir den satt inn med tretjære og klinket fast til bordene.

bete

Sittebenkene i en båt heter tofter. De kan også utformes av røtter hvor toft og kne er i ett stykke og da kalles de for beter. Her blir beten grovt tilpasset før ripbordet blir satt på.

En liten bildeserie om hvordan bordene blir satt sammen i lengden.

Bordene klinkes sammen med galvaniserte båtsaum og roer. For å gjøre båten tett legges det en bomullstråd med tjære i mellom bordene. I lengde blir fram- og bakbordet skøytet sammen med en skrålask, som også blir klinket sammen. Denne måten å laske sammen bordene på er vanlig fra Rogaland og oppover kysten.

Man vil kanskje spørre seg hvordan skråvinkelen blir lik på begge bordene, og hvordan dette blir tett.

Dette er praktisk anvendt enkel matematikk. Er bordene like tykke og man setter av en lik avstand fra enden, så blir vinkelen lik. Her brukes det en 2 1/2 toms bred fjølbit som strekes etter. Så er det om å hugge skarringen.

Og så høvle den, først med grovhøvelen, så finhøvelen og til slutt med en spesialhøvel som har litt buet høveljern slik at skarringen blir ørlite hul.

Her sjekkes det at skarringsflaten er litt hul, for da klemmes endene godt sammen etter at skarringen er klinket sammen i midten.

Bakbordet blir alltid satt på først, slik at skråen blir attover – altså i fartsretningen.  Da skal vannstrømmen ikke kunne gå inn i skarringen. Tjære og bomullstråd gjør skarringen vanntett.

Båten er nesten ferdig. Rekka består av skvettripe og tollgang hvor hullene til tollpinner blir boret i. Øverkanten av skvettripa er liksom avslutningen av båten og må få en fin linjeføring. I fagterminologi kalles denne kurven for spring, eller «farta» som båtbyggere her i Saltdal bruker å si. Her bruker jeg båndkniv til grovt å ta av noe i høyden.

Så blir skvettripa høvlet til rette «farta». Høyden på skvettripa kan variere noe, alt etter hvor eller hvordan båten skal brukes. Båter som kun skal brukes til roing kan være litt lavere, båter bestemt for seiling på åpent hav bør ha høyere rekka.

Elever fra Rognan ungdomsskolen har vært med ved flere anledninger. Det startet med å hugge røtter i skogen. Her er 2 elever fra friluftslivsgruppen som lærer hvordan det stables båtbord. Strø skal ligge rett overfor hverandre og margsiden av materialene skal ligge oppe. Elevene bærer den ferdige båten ut av verkstedet.

Båten smøres med rå linolje, mange strøk. Etter hvert blir det tilsatt tretjære. Og så skal det det males med linoljemaling. Her avsetter en elev striper på nedkanten av ripbordet. Etter det blir det malt en smal rød og en litt bredere hvit stripe. Resten av ripbordet blir grønt.

 

I Rotskogen

Sist høst herjet Ylva og la mye furuskog flat i Saltdal. Det er nærliggende å tenke at det er lett å få tak i røtter når det ligger så mye rotvelt lett tilgjengelig. Men disse vindfall-steder er det ofte sandgrunn hvor jeg aldri ville tatt røtter. Dessuten er det stor fare for at man bruker mye tid på å grave fram røttene for så å oppdage at de er skadet og har sprekker.

Den eneste fordelen er egentlig at skogeieren ønsker deg velkommen, treerne ligger der uansett og mange blir ikke tatt vare på.

IMGP0250

Her har vi fått et fint lotemne. Jeg bruker alltid 2 motorsager hvor den ene blir spart og ikke brukt på røttene i de heile tatt.  Den andre må files konstant, selv om man er nøye med å renske for jord.

lotemne

Kjekt å ha traktor med vinsj og lasteapparat!

IMGP0273

Dagens fangst!

Kopibygg av en 100 år gammel elvebåt

elvebåt SBT 1

Saltdalselva hadde en egen elvebåttype. Utgangspunktet er Saltdalsspissa, men elvebåten er tilpasset forholdene med strøm og grunner. Den har ikke kjølbord og kjølen er en veldig bred t-kjøl. Halsen som ligger som vanlig rundt 11 grader går rett i kjølen og er klinket fast. Båten som jeg har lånt fra bygdetunet er registrert bygd 1917/18 og dermed 100 år gammel. Elvebåter er ofte små for å kunne håndteres av en person, denne er bare 11 1/2 fot lang. Elvebåten har kun 4 bord. Båtene ble brukt til laksefiske og til å krysse elva.

Jeg fikk en forespørsel om å bygge en spissbåt som hyttebåt ved en stillegående elv og småvann som er grunne. Kunden likte foreslaget om å bygge en elvebåt som jeg mener vil passe utmerket til behovet.

IMGP0131

Røyset er satt opp. Kjølen er 4 tommer bredd og avsmaler langsetter lott til 2 tommer ved stavnen.  Jeg har spent opp en snor over stavntoppene som referanse hvor jeg tar mål ifra.

IMGP0124

Jeg har fått besøk av Ivar som er båtbygger i minst 4. generasjon. Hvordan gjorde hans far det? Ett av mine spørsmål var om han også brukte loddsnor for å få røyset rett når han tilpasset stavnene. «Nei han hadde jo øyer!»

IMGP0160

Her er 3. omfar kommet på plass. Jo kortere båten er, desto vanskeligere å bygge. Bordene må bøyes krappere på kortere avstand.

Med leddmal finner jeg fram et egnet emne til rong som da felles i skotten.

IMGP0232

Galvanisert listjern til stråkjøl blir montert.

IMGP0243

Smøringen med linolje har begynt. Jeg pleier å smøre mange strøk med linolje før jeg tilsetter tjære.

Ny Krumstevning

IMGP0070

Kunden ønsket en båt som var lett å ro alene, men også egnet til å ro sammen med noen. Valget ble en 7 1/2 alens Krumstevning med et lite halvrom. Den er liten nok til å ro lett alene og stort nok til å ro 2 i lag.

Når roegenskapene ble prioritert legger jeg kjølbordene godt ut. Halsen er «standard». Jeg pleier å felle botnband etter nerrema er satt på, det blir gjerne litt forandringer når et nytt bord tvinges på.

IMGP0019

Etterhvert blir det en skog med skorer.

Felling av innved, greinkrok og røtter.

IMGP0053

Ripbordet blir nøkka på esingen.

Kjeiper i bjørk lages til og festes med trenagler.

IMGP0075

Det er forberedt til ev. senere rigging med masterfisk og staurhol i masterbeten.

IMGP0079

Pram

102 pram 2

Tidligere i vinter har vi bygd en liten pram. Den skulle være kort for sin plassering i naustet og samtidig sjødyktig med god bæreevne. Prammen fikk en bred og flat bunn og forholdsvis høy fribord. 102 pram

Reparasjon av With mahogni motorbåt

IMGP0047

Vi fikk inn en flott With mahogni båt til reparasjon. Flere bord som var sprukne måtte skiftes. Bordene er kun 11mm tykke. Vi klarte å klyve opp en 1 tomms plank og fikk 2 bord ut av den.

Spantene var laminert eik og alle var delaminert. Jeg hadde heldigvis noe krumvokst eik fra en tidligere reparasjon liggende som vi kunne bruke.

Speilet var byttet ut med en sterk kryssfinerplate som ikke så pen ut. Eieren ønsket å bytte den og vi satt inn en mahognispeil. Det var brukt svartjernskruer og de satt så fast at skrujernet knakk!

Vi flikket litt her og der. Her er Epoxi rette limen!

På enden av dekket var det lekkasje som har ført til at dekksbjelken og bordet som rattet er festet til var råtten. Dette fikk vi også skiftet.

Er det noen som veit noe om båtbyggeriet?IMGP0337