Krumstevning som robåt

Oppdraget er å bygge en lettrodd Nordlandsbåt for både en og to personer. Det blir selvfølgelig et kompromiss, hvor jeg legger vekt på at båten er liten nok for en roer. Den må samtidig ha et halvt rom som gjør det mulig  for to å ro med lange seige tak uten å kakke makkeren i ryggen.

Kjølen tilvirkes ut av en toppstokk med margen i midten. Jeg bruker lafteverktøy, medragskniv til å ta ut kjølsporet og bandkniv til å ta fasen på kjølen. Robåter behøver ikke så mye kjølskjær og jeg jeg gi kjølbordet mye legg. Det har selvfølgelig negativ innvirkning på botn strekk. For å kompensere dette høvler jeg kjølen med bue opp i midten, slik at botnbordene kan bli strak.

imgp0598

Her er kjølen og lott samlet, man ser godt buen oppover i kjølen. Til rene robåter gir jeg ekstra lotting framme for å motvirke at båten draes opp i vinden under roing.

imgp0606

Her er botn skutt til. Godt legg er ikke noe ulempe. Linjeføringen i skotten er litt annerledes  ved Krumstevninger, ikke så mye høvlet ned.

imgp0608

Fine bord! Vi båtbyggere er interessert i myke bord.

imgp0648

Felling av innved. I skottene blir det brukt røtter til rong og fotstø. Til spant brukes det krumvokste emner, tykke greinkrok.

imgp0702

Innved med band og esing er på plass.

Nordlandsbåt til Stockholms skjærgård

imgp0436

Vi er godt i gang med byggingen av en 2 1/2 roms Nordlandsbåt som skal rigges med råseil

img_0555

Her finner jeg fram rot-emner til lott. Det er godt å ha et lager på loftet!

img_0560Black Friday

imgp0391

Steve klinker fast øvremma

Skyting av øvremma, først grovt med bandkniv, så grovhøvel og etterhvert langhøvelen og mye sikting

Felling av band. Jeg bruker krumvokst greinkrok og røtter.

 

imgp0536

båten er nesten ferdig.

 

juletorsken

imgp0455Det er så flott å se at båtene blir brukt! Sami er ofte ute med krumstevningen Hilja for  fiske, slik som i dag, 1. juledagen. Det ble en bra fangst med den største seien på over 11 kg! Jeg fikk forært en juletorsk og fikk meg en liten rotur også.

imgp0452imgp0459

imgp0465

Reparasjon på sjarken Geir Ketil

img_0418

Sjarken Geir Ketil er bygd 1976 på Brenne i Saltdal. I dag er det Saltdal Kystlag som forvalter sjarken som er vernet av Riksantikvaren. Herfra er det gitt tilskudd til reparasjon.

img_0402Utgangspunkt for reparasjonen var lekkasjer babord på enden av overbygget. Disse skader har vart lenge da de er forsøkt utbedret med aluminiumsplater. Innvendig var også en del av panelet fjernet for utlufting av fukt.

Reparasjonen er i utgangspunktet nokså omgripende da deler av hjørnestaven, bakkplank, dekk, kravell under overbygget og enden av selve overbygget var angrepet av råte.

img_0427

Bak innredningspanelet var det isoporisolasjon. Dette har nok ført til kondens og dårlig luftsirkulasjon. Mye av spikerslag og panel hadde råteangrep. Under demontering ble det tatt bilder for dokumentasjon til oppbyggingen.

Råteangrepet viste seg til å være mye mer omfattende enn antatt. Bakkplankens øverste del også inne framom styrhus var råten, bakkspantet også.

img_0434
Skottet til motorrommet i pløyd 1«panel var pillråtten bak innredningspanelet og isopor. Mye av det elektriske anlegget var festet til skottet fra motorrommet og måtte demonteres.

img_0436

Bjelkeveier i motorrommet bak tanken var angrepet av sopp og råte. Her er det ekstremt trangt og vi måtte finne en løsning for å ta ut tanken uten å også fjerne motoren. Løsningen ble at vi kappet køya på en smart måte uten å ødelegge så mye av innredningen. Vi fikk ut tanken og kappet vekk den råtne bjelkeveien. Spantet bakom var også smittet av råte.

img_0504Vi skiftet 2 spant og skøytet inn bjelkevei med lask. Dunnkraften fikk akkurat plass til å bøye bjelkeveien på plass.

Når først tanken var fjernet kontrollerte vi også klinksaumen. De nederste saum er kobber, men merkelig nok er det midtskips 2 rader under vannlinjen som er i galvanisert jern. Av disse var ca halvparten tært. Vi skiftet alle jernsaum under vannlinjen i motorrommet.

img_0529

Sidene i overbygget var også råteangrepet i endene. Det skyldes nok isolasjonen med isopor som ligger tett bakom innredningspanelet og skaper kondens.

Vi valgte å skråskøyte hver plank med lang lask og omskjøyt og limte med epoxi inn nye plankeender. Kravellen under ble også skjøt i hop med lang limlask. Plankene fikk en smal drivnat, så som opprinnelig.

img_0526

Sidedekket er utført med hakaplank. Det er ikke brukt nedfelt reim i dekket, derimot ¾ « trenagler gjennom hakaplanken i hver dekksbjelke og bakkplanken for å stoppe drivkreftene. Dekket er av 5/4 « x4« festet med 3« skipsspiker og drevet og natet med kitt. Vi har utført det nye sidedekk akkurat likedan.

imgp0369

Vi har sjekket Kjølspikeren da det var tegn på tæring. Noen spiker var tært av, noen skiftet fra før, noen tært svært tynn og noen var ok. Vi skiftet 90% av spikeren i kjølnaten.

imgp0378Det er skrapet hele bunnen og løst maling i hvitrekka på dugnad.

Reparasjon av seilskøyta Hannah

imgp0158Seilskøyta Hannah hadde slitt seg fra fortøyning og gått på grunn hvor den hadde hoppet på fjell og ble lekk. Den har blitt reparert og lekkasjene har blitt mindre. Eieren var fortsatt ikke tilfreds og kom til oss for å få skroget tett. Potensielle lekkasjer kunne være i natingen, ved vaternaglene, skruene og i kjølboltene.

imgp0170

Vi tok ut kjølbordet for å kartlegge tilstanden nede i kjølen. De bakerste bunnstokk hadde ikke kjølbolter og hadde en liten cm luft under føttene. Kneet som holder akterstavn til kjølen stå heller ikke med heile flaten ned på kjølen og akterstavn ikke heller.

imgp0171 beslag

Halejernet var etter min mening for kort og boltene ikke riktig plassert. Vi oppgraderte med et spesialtilpasset syrefast beslag boltet og skruet til de to bunnstokkene og trukket ned med kjølbolten.imgp0245 Et langt halejern ble sveiset til kjølskoen og det gamle belag samt at det ble forboltet på nytt. Nye vaternagler ble satt rett ved spunningen. De nye kjølbordene og spunningen langs stevnene ble drevet ordentlig.

Stokkebåt

I regi av den kulturelle skolesekken kommer alle 6. klassinger en dag på båtbyggeriet og bygger båter. I år var det mange elever i klassene og jeg utvidet båtbyggingen med et stokkebåtprosjekt. På tilhengeren hadde en jeg en ospestokk liggende som jeg nettopp hadde saget ned i hagen. Jeg hadde en artikkel om bygging av en esping i Latvia i hodet og fant fram til en flott filmsnutt hvor det bygges en esping i Finland på 20-tallet.

imgp0086

Jeg forberedte stokken med noen kutt med motorsaga. Så slapp elevene til med brekkjern, øks og barkespade.

Stokken er på langt nær ferdig uthulet. Vi bruker skarøks og skulp, men det er litt trangt å komme til i midtpartiet der hvor åpninger er smal.

imgp0101

Da stokken har begrensninger i hvor bred og dyp båten kan bli har man funnet ut at det går an å vide ut stokkesidene ved en form for steaming. Det blir tent bål under stokken som samtidig blir holdt fuktig med vann som blir oppvarmet. Etterhvert kan sidene bøyes ut ved hjelp av pinner som sprer sidene fra hverandre. Derfor har midtpartiet kun en smal åpning.