3 roms krumstevning

IMG_1444 Sist sommer fikk jeg kjøpt en gammel båt. Jeg hadde sett den for snart 30 år siden og intervjuet eieren da.  Treoringen er fra 1874 og kanskje litt eldre. I det siste var den brukt til å sette ut fortøyningsstein til laksnot. Båten har fått satt på vaterbord og tollgang, kanskje for 100 år siden, ellers er den original og lite reparert. Original rigg og tilfar er med og båten oser av interessante detaljer.

Så skulle jeg bygge en treroring til Kystlaget Salta og jeg foreslå å bygge en kopi av krumstevningen. Prosjektet er initiert av forbundet Kysten og støtte fra Sparebankstiftelsen DNB som skal fremme kunnskapen om bygging og bruk av norske tradisjonsbåter.

Det er utrolig lærerikt å bygge etter en gammel båt! Båten står i nabonaustet og vi er daglig der inne for å måle, studere og spekulere. Etter oppmåling lager vi maler av lot og stevner. Først negativmaler, så positive som vi bruker til å plukke ut og streke opp emner med. Båten er svært kraftig bygd med 4« kjøl og kraftige stevner og 5/8« bord, det er vanlig for en 4-roring! IMG_0748

 

Kjølbordet er  mye reist for å være en så gammel båt. Endene går  nesten helt til lotkriet, og det kan tenkes at røysmålet tas herfra, 9 alen.

Halsen er kommet på plass og skytes til. Sikte og høvle, sikte og høvle….

Jake høvler syfar og kontrollerer vinkelen med båtvater.

IMG_0887Alle bord blir handhøvlet før de blir satt på.

IMG_0904

Øvremma blir klinket på

Frambordet blir silagt med tjære og bomullstrå. Jeg pleier å væte bordene på innsiden og heilt framme ved spikerne på utsiden for å minske faren for sprekk. Stavnspikerne blir hakket og bøyd litt og bordet spikret i stavn. Stavnklemmen sikrer bordet, det er mange krefter ute og går når bordet bøyes åt!

Jeg pleier å lage maler for å finne egnet krumvokst emne til innveden. Vi har fått hjelp av Fred fra kystlaget Salta og feller innveden på plass. Vi smører tjære under bandene før de settes fast.

Nagling av innveden: det bores 5/8«hull mest mulig vinkelrett til huden. Innvendig bruker vi kniv og utvider hullet noe ovalt for å gi plass for årette (kilen). På utsiden bruker vi en spesiallaget bor som freser ut kon til naglhode. Fra innsiden blir det satt årette.

Fotstø og rong er av røtter. De blir felt ned og festet med nagler.

IMG_1069

Esingen er 7 m lang og tatt i nordhelling bak skolen. Vi klyver den på bandsag og sikter etter en pinne for å holde sagsporet i lodd. Også esingen er tykk dimensjonert og vi steamer endene for å få bøyd den inn i båten.

 

2 søsken

IMG_0712

På nyåret satte vi gang med å bygge to 2 1/2 roms båter. Det er alltid kjekt å få bygge en liten serie- da går det unna med den andre båten.

Halsen har mye vri og det hender at bordet sprekker. Hvis det lar seg gjøre setter jeg bordet i spenn natten over og da gjerne med våte spon  innvendig på de spesifikke områdene. Bordet får da ut litt av spennet, det beholder faktisk litt av vrien som vist i bildet 3.

Etter bordet er tilpasset blir det silagt med tjære og bomullstråd. Så spikres det i stavn, sikres med stavnklemme og bøyes att. Skoren må stå på nøyaktig rett plass.

 

Så kommer frambordene; de prøves og lengden i skarringen settes av.

Når øvremma er på plass, kan rong og fotstø felles ned. Her brukes det røtter.

IMG_0661

Innveden er av krumvokst greinkrok og røtter. Skroget holdes i fasong og i symmetri til innveden er klinket  fast.

Toftknær er laget av greinkrok, det blir sterkt!

IMG_0686

Krystokken felles, den blir dratt nedover lyroddan.

IMG_0701

Vi setter av vannlinjen enkelt med en pinne fra gulvet. Den kommer på halvparten av øvremma. Mot endene i skotten løfter vi vannlinjen godt og vel en tomme.

IMG_0706

Motoråttring Julie II

1955

Bindalseidet 1955, nybygd Julie II sjøsatt med båtbyggeren Tormod Vollan ombord. 

Den unge regissøren Toni Richardson og amerikanske eventyreren og forfatteren James Stillman Rockefeller jr. hadde reisedrømmer og fikk båten bygd. Det er en motoråttring, men tilpasset turbruk med hus både framme og atte.  Julie II har en interessant historie da den har seilt på kanalene nedover Europa til Middelhavet på 50- tallet. James ble sammen med tidligere kone til Thor Heyerdahl og skrev bok om turen» med Liv ombord». 

På 60 tallet ble båten inndekket med tanke på å seile over Atlanteren, men dette ble ikke noe av og båten solgt. På tidlig 70-tallet forliste Julie og vraket ble reparert og skjelteret kutte vekk igjen.  På 90 tallet var Julie hjemmehørende i indre Oslofjorden og for ca 10 år siden kom den opp til Nyksund. Etter å ha vært på havets bunn kom den aldri til liv igjen og etter mange år på land var båten egentlig dødsdømt. IMG_1741

Men så kom sønnene til oppdragsgiveren på banen og sammen med tidligere eieren Einar ble det bestemt at Julie skulle berges.

Båten er nå kommet i hus og restaureringen er i gang. Etter mange år på land utsatt for sol, tørke og ferskvann er bordene sprukne, saumen tært og treverk i rekka under maling råten. Men merkelig nok finnes ikke råte nede i skroget og kjølen.

 

Kjølen hadde frostsprenginger bak og vi valgte å sette inn spuns som ble kombinert med bjørn mellom stilken og spantet som hylsa skal festes i. Ny halejern og vannnagler måtte til.

Einar som hadde Julie på 90-tallet er på besøk og gamle minner ble vekket, her sammen med sin havhest galionsfigur. Gunnar Vollan som er nevøen til båtbyggeren Tormod husker at det ble bygd en «Amerika-båt» når han var liten. Vi ser på bilder av båtbyggerslekta.

Når vi har tatt ut de nederste bord så vi at hylsa ikke var festet med flens til bunnstokken. Det var rett og slett ikke nok gjenge igjen. Vi foret på en eikefjøl som flensen ble tilpasset til.IMG_1807

De nederste 2 omfar er kommet på plass. Vi bruker moderne syrefaste 6mm skruer i stavn og kjøl, de har passe stigning god gjenge for å få feste i tre. Med bruk av disse skruene og forboring forebygger vi også at kjølen sprekker langs kjølnaten. Da det er problemer med å komme til å klinke fra innsiden bruker vi låseskruer istedenfor båtsaum.

Skifte av stevner

IMG_1872

Vi var litt i tvil om vi skulle skifte stavn, men det var rett å ta denne avgjørelsen. Samtidig ble det også avgjort å bytta alle bord. Akkurat i vannlinja var det angrep av pælemark. Det var heller ikke mye igjen av stavnspikrene.

Vi valgte å ta ut bord i heling på en side for å ha dem som mal, på motsatt side rev vi de ut i biter.  Stavnspiker ble bøyd på forhånd for å minske faren for å få sprekk i bord. Men vi gikk over til «Einarmetoden» og skrudde bordene først midlertidig i stavnene.

Spantene i midten av båten er sprukne og noe råten. Bunnstokkene har på 70-tallet vært byttet i forbindelse med havari. Vi bruker krummvokste emner til innveden.

Jeg har fått kontakt med James som var med Julie i Middelhavet i 1956 og fikk tilsendt noen bilder:

hogging av røtter

jake hugger røtter

Vi er i øverbygda og på skrinn jord for å hugge røtter. Fred og Odd Einar fra kystlaget Salta er med.

IMG_1422

Det ble en brukbar fangst etter 2 skogsdager. Røttene spyles og gjøres fri for jord, sand og stein. Et par masteremner til MK Glimt ble det også. Disse lagres i sjøen noen måneder for å trekke salt. Da sprekker mastene mindre når de er ferdig høvlet.

Etter sagingen barker vi røttene for å unngå blåmann og billeangrep.

IMG_1477

reparasjon av hesteslede

slede 1

Noen saltdalinger har fått tak i en hesteslede i Sverige. Denne rissla er laget av et tre-skjelett trukket med seilduk som er malt. Hekken ser nærmest ut som et speil av et piratskip.

slede 2

En meie var knekket, 4 føtter var råtne og benken ødelagt. Vi kopierte føttene som ble tappet på plass og festet med trenagler.

Meien ble stimet og lasket sammen.

Maling, smøring og rigging

IMG_0773

Endelig er det sommer og sol, slik at båtene kan dras ut for smøring med tjære.

Rigging foregår også ute for å tilpasse vantlengder, skøtepunkter og tauglengder.

IMG_0749

På sneseilsbåter brukes det wire til vant og stag som spleises og kles rundt masten.

IMG_0698

Hundromsfæringene er og smurt godt med rå linolje og malt med linoljemaling. Nå blander jeg inn tretjære i oljen og fortsetter smøringen. Etterhvert legger det seg en tjærehinne som tørker i solen.