Kategoriarkiv: Nyheter

3 roms krumstevning

IMG_1444 Sist sommer fikk jeg kjøpt en gammel båt. Jeg hadde sett den for snart 30 år siden og intervjuet eieren da.  Treoringen er fra 1874 og kanskje litt eldre. I det siste var den brukt til å sette ut fortøyningsstein til laksnot. Båten har fått satt på vaterbord og tollgang, kanskje for 100 år siden, ellers er den original og lite reparert. Original rigg og tilfar er med og båten oser av interessante detaljer.

Så skulle jeg bygge en treroring til Kystlaget Salta og jeg foreslå å bygge en kopi av krumstevningen. Prosjektet er initiert av forbundet Kysten og støtte fra Sparebankstiftelsen DNB som skal fremme kunnskapen om bygging og bruk av norske tradisjonsbåter.

Det er utrolig lærerikt å bygge etter en gammel båt! Båten står i nabonaustet og vi er daglig der inne for å måle, studere og spekulere. Etter oppmåling lager vi maler av lot og stevner. Først negativmaler, så positive som vi bruker til å plukke ut og streke opp emner med. Båten er svært kraftig bygd med 4« kjøl og kraftige stevner og 5/8« bord, det er vanlig for en 4-roring! IMG_0748

 

Kjølbordet er  mye reist for å være en så gammel båt. Endene går  nesten helt til lotkriet, og det kan tenkes at røysmålet tas herfra, 9 alen.

Halsen er kommet på plass og skytes til. Sikte og høvle, sikte og høvle….

Jake høvler syfar og kontrollerer vinkelen med båtvater.

IMG_0887Alle bord blir handhøvlet før de blir satt på.

IMG_0904

Øvremma blir klinket på

Frambordet blir silagt med tjære og bomullstrå. Jeg pleier å væte bordene på innsiden og heilt framme ved spikerne på utsiden for å minske faren for sprekk. Stavnspikerne blir hakket og bøyd litt og bordet spikret i stavn. Stavnklemmen sikrer bordet, det er mange krefter ute og går når bordet bøyes åt!

Jeg pleier å lage maler for å finne egnet krumvokst emne til innveden. Vi har fått hjelp av Fred fra kystlaget Salta og feller innveden på plass. Vi smører tjære under bandene før de settes fast.

Nagling av innveden: det bores 5/8«hull mest mulig vinkelrett til huden. Innvendig bruker vi kniv og utvider hullet noe ovalt for å gi plass for årette (kilen). På utsiden bruker vi en spesiallaget bor som freser ut kon til naglhode. Fra innsiden blir det satt årette.

Fotstø og rong er av røtter. De blir felt ned og festet med nagler.

IMG_1069

Esingen er 7 m lang og tatt i nordhelling bak skolen. Vi klyver den på bandsag og sikter etter en pinne for å holde sagsporet i lodd. Også esingen er tykk dimensjonert og vi steamer endene for å få bøyd den inn i båten.

 

2 søsken

IMG_0712

På nyåret satte vi gang med å bygge to 2 1/2 roms båter. Det er alltid kjekt å få bygge en liten serie- da går det unna med den andre båten.

Halsen har mye vri og det hender at bordet sprekker. Hvis det lar seg gjøre setter jeg bordet i spenn natten over og da gjerne med våte spon  innvendig på de spesifikke områdene. Bordet får da ut litt av spennet, det beholder faktisk litt av vrien som vist i bildet 3.

Etter bordet er tilpasset blir det silagt med tjære og bomullstråd. Så spikres det i stavn, sikres med stavnklemme og bøyes att. Skoren må stå på nøyaktig rett plass.

 

Så kommer frambordene; de prøves og lengden i skarringen settes av.

Når øvremma er på plass, kan rong og fotstø felles ned. Her brukes det røtter.

IMG_0661

Innveden er av krumvokst greinkrok og røtter. Skroget holdes i fasong og i symmetri til innveden er klinket  fast.

Toftknær er laget av greinkrok, det blir sterkt!

IMG_0686

Krystokken felles, den blir dratt nedover lyroddan.

IMG_0701

Vi setter av vannlinjen enkelt med en pinne fra gulvet. Den kommer på halvparten av øvremma. Mot endene i skotten løfter vi vannlinjen godt og vel en tomme.

IMG_0706

Motoråttring Julie II

1955

Bindalseidet 1955, nybygd Julie II sjøsatt med båtbyggeren Tormod Vollan ombord. 

Den unge regissøren Toni Richardson og amerikanske eventyreren og forfatteren James Stillman Rockefeller jr. hadde reisedrømmer og fikk båten bygd. Det er en motoråttring, men tilpasset turbruk med hus både framme og atte.  Julie II har en interessant historie da den har seilt på kanalene nedover Europa til Middelhavet på 50- tallet. James ble sammen med tidligere kone til Thor Heyerdahl og skrev bok om turen» med Liv ombord». 

På 60 tallet ble båten inndekket med tanke på å seile over Atlanteren, men dette ble ikke noe av og båten solgt. På tidlig 70-tallet forliste Julie og vraket ble reparert og skjelteret kutte vekk igjen.  På 90 tallet var Julie hjemmehørende i indre Oslofjorden og for ca 10 år siden kom den opp til Nyksund. Etter å ha vært på havets bunn kom den aldri til liv igjen og etter mange år på land var båten egentlig dødsdømt. IMG_1741

Men så kom sønnene til oppdragsgiveren på banen og sammen med tidligere eieren Einar ble det bestemt at Julie skulle berges.

Båten er nå kommet i hus og restaureringen er i gang. Etter mange år på land utsatt for sol, tørke og ferskvann er bordene sprukne, saumen tært og treverk i rekka under maling råten. Men merkelig nok finnes ikke råte nede i skroget og kjølen.

 

Kjølen hadde frostsprenginger bak og vi valgte å sette inn spuns som ble kombinert med bjørn mellom stilken og spantet som hylsa skal festes i. Ny halejern og vannnagler måtte til.

Einar som hadde Julie på 90-tallet er på besøk og gamle minner ble vekket, her sammen med sin havhest galionsfigur. Gunnar Vollan som er nevøen til båtbyggeren Tormod husker at det ble bygd en «Amerika-båt» når han var liten. Vi ser på bilder av båtbyggerslekta.

Når vi har tatt ut de nederste bord så vi at hylsa ikke var festet med flens til bunnstokken. Det var rett og slett ikke nok gjenge igjen. Vi foret på en eikefjøl som flensen ble tilpasset til.IMG_1807

De nederste 2 omfar er kommet på plass. Vi bruker moderne syrefaste 6mm skruer i stavn og kjøl, de har passe stigning god gjenge for å få feste i tre. Med bruk av disse skruene og forboring forebygger vi også at kjølen sprekker langs kjølnaten. Da det er problemer med å komme til å klinke fra innsiden bruker vi låseskruer istedenfor båtsaum.

Skifte av stevner

IMG_1872

Vi var litt i tvil om vi skulle skifte stavn, men det var rett å ta denne avgjørelsen. Samtidig ble det også avgjort å bytta alle bord. Akkurat i vannlinja var det angrep av pælemark. Det var heller ikke mye igjen av stavnspikrene.

Vi valgte å ta ut bord i heling på en side for å ha dem som mal, på motsatt side rev vi de ut i biter.  Stavnspiker ble bøyd på forhånd for å minske faren for å få sprekk i bord. Men vi gikk over til «Einarmetoden» og skrudde bordene først midlertidig i stavnene.

Spantene i midten av båten er sprukne og noe råten. Bunnstokkene har på 70-tallet vært byttet i forbindelse med havari. Vi bruker krummvokste emner til innveden.

Jeg har fått kontakt med James som var med Julie i Middelhavet i 1956 og fikk tilsendt noen bilder:

hogging av røtter

jake hugger røtter

Vi er i øverbygda og på skrinn jord for å hugge røtter. Fred og Odd Einar fra kystlaget Salta er med.

IMG_1422

Det ble en brukbar fangst etter 2 skogsdager. Røttene spyles og gjøres fri for jord, sand og stein. Et par masteremner til MK Glimt ble det også. Disse lagres i sjøen noen måneder for å trekke salt. Da sprekker mastene mindre når de er ferdig høvlet.

Etter sagingen barker vi røttene for å unngå blåmann og billeangrep.

IMG_1477

reparasjon av hesteslede

slede 1

Noen saltdalinger har fått tak i en hesteslede i Sverige. Denne rissla er laget av et tre-skjelett trukket med seilduk som er malt. Hekken ser nærmest ut som et speil av et piratskip.

slede 2

En meie var knekket, 4 føtter var råtne og benken ødelagt. Vi kopierte føttene som ble tappet på plass og festet med trenagler.

Meien ble stimet og lasket sammen.

Maling, smøring og rigging

IMG_0773

Endelig er det sommer og sol, slik at båtene kan dras ut for smøring med tjære.

Rigging foregår også ute for å tilpasse vantlengder, skøtepunkter og tauglengder.

IMG_0749

På sneseilsbåter brukes det wire til vant og stag som spleises og kles rundt masten.

IMG_0698

Hundromsfæringene er og smurt godt med rå linolje og malt med linoljemaling. Nå blander jeg inn tretjære i oljen og fortsetter smøringen. Etterhvert legger det seg en tjærehinne som tørker i solen.   

2 1/2 roms sneseiler til Lofoten

Byggenr 108 er en 2 1/2 roms Nordlandsbåt som blir rigget med sneseil.

IMG_0047

Det er en fordel å lage pliktene nå før båten er ferdig.

Jeg legger vekt på krumvokste emner til innved. Også knær er greinkroker.

IMG_0278

Båtene smøres godt med rå linolje først, så males de. Etterpå blander jeg tjære i linoljen og smører videre.

Nordlandsbåter til Rognan Ungdomsskole

Forbundet Kysten har fått innvilget en breddegave fra Sparebankstiftelsen DnB til prosjektet «Tradisjonsbåt – bygging og bruk».

Jeg har søkt og fikk innvilget oppdrag på å bygge 3 Nordlandsbåter til Rognan Ungdomsskole. Skolen er klar for å inkludere bruk av båtene i læreplanen sin.

Roing kan inngå både i gym, naturfag og valgfag friluftsliv, og elevene skal lære seg å ro, samt få lært om båtbyggertradisjonen.

rothugst 1

På en båt er ingenting rett eller parallelt. Tvert om kreves det en del styrkedeler som har kraftig bøy som for eks. spant som kalles for innved i en klinkbygd båt. Også overgangen fra kjøl til stavn som heter lot må være krumvokst. Det er et kne som nesten går vinkelrett opp. Hertil må det brukes røtter som går ut fra stammen i egnet vinkel. Da følger fiberretning i treet krummingen og det blir sterkt.

Røtter graver jeg enten på myr eller grunt fjell, da blir rotutløperne få, men store. Vindfall er ikke alltid egnet til å ta røtter av, selv om det virker enkelt å ta de. Men i dette tilfelle valgte vi vindfall som skogeieren velvillig lot oss forsyne oss av. Valgfaggruppen friluftsliv fra ungdomsskolen jobbet hardt med å renske og få ut røttene.

lot

Røttene fra skogen er blitt rengjort, saget og tørket.

Båtbyggingen starter med å lage til kjølen. Overgangen mellom kjøl og stavn heter lot og er en rotkrok. Under trebåtdagene høvlet jeg til lotene. Disse blir da satt i hop med kjølen med skrålask.

Jeg pleier å sette under stråkjølen nå. Den er av slitesterk bjørk og blir smurt inn med tretjære i sammenføyning.

Så hugger jeg ut stavner og høvle de til rett fasong. De blir da lasket opp på lotene. Kjøl, lot og stavn blir kalt for røys og er liksom selve ryggraden i båten.

Ferdig botn ligner litt på en fisk. Det er mye vri i halsbordet.

All bording retter seg etter 3 snitt, ved frambandet, i midten og ved bakbandet. Vi snakker om at båten blir bygd på bredde og legg av hver enkelt bord i disse snitt. Legget blir justert med skorer som presser bordet ut fra skorstokken under taket. Bredden måles i norske tommer og blir avsatt etter bordet er klinket fast. Så blir det skyting, altså høvling av bordets øverkant med utgangspunkt i disse 3 merker og med båtbyggerens erfaring og øyemål. På bildet vises botn av båten. Det er her mye av båtens egenskaper blir avgjort. Kjølbordet står mer på båter bygd for seil og ligger mer for robåter. Halsen, bord nr 2 må ligge godt for åt det skal bli en stødig båt. Bredden av botn i midten er i utgangspunktet 1/8 del av røyslengden, små båter får opptil 2 tommer ekstra, store ligger en par tommer under. Skolebåten skal blir en ekstra stødig båt og jeg har økt bredden her i forhold til normalen.  Det går naturligvis ut over hvor lettdreven båten blir. Det skal bli en traust båt!

I midten ligger halsbordet i 10-11 grader og har en bredde på 9 tommer. Vinkel og lengde gir en eksakt vektor, så de neste vektorene for hvert bord og båtens form er bestemt!

nerrem

Et nytt bord blir heftet til med båtklemmer. Bordet blir skoret (presset) ut fra skorstokken til det kommer i rett legg. Plassering av skorene er viktig for å få rette fasongen i skottene, altså i endene av båten. Bordet må tilpasses både i form og i overgangen med rette vinkler i fasen til bordet nedenfor og til stavn. Bordet blir også høvlet litt tynnere der det skal bøye mye.

plikter

Etter bord nr 3 er klinket fast er det lurt å tilpasse plikter. Nå kommer også botnband, altså de nederste spant i båten på plass.

En klinkbygd båt skapes mens den blir bygd ved at bordene settes på først. For å stabilisere formen settes det inn band, også kalt for innved. Det brukes tykke greiner av furu som er krumvokst. Disse må felles nøyaktig til bordene.  I endene sitter røtter som er vokst omtrent i 90 graders vinkel. Denne typen for innved kalles for fotstø.

Når innveden er felt på plass høvles innsiden til en fin bue. Deretter blir den satt inn med tretjære og klinket fast til bordene.

bete

Sittebenkene i en båt heter tofter. De kan også utformes av røtter hvor toft og kne er i ett stykke og da kalles de for beter. Her blir beten grovt tilpasset før ripbordet blir satt på.

En liten bildeserie om hvordan bordene blir satt sammen i lengden.

Bordene klinkes sammen med galvaniserte båtsaum og roer. For å gjøre båten tett legges det en bomullstråd med tjære i mellom bordene. I lengde blir fram- og bakbordet skøytet sammen med en skrålask, som også blir klinket sammen. Denne måten å laske sammen bordene på er vanlig fra Rogaland og oppover kysten.

Man vil kanskje spørre seg hvordan skråvinkelen blir lik på begge bordene, og hvordan dette blir tett.

Dette er praktisk anvendt enkel matematikk. Er bordene like tykke og man setter av en lik avstand fra enden, så blir vinkelen lik. Her brukes det en 2 1/2 toms bred fjølbit som strekes etter. Så er det om å hugge skarringen.

Og så høvle den, først med grovhøvelen, så finhøvelen og til slutt med en spesialhøvel som har litt buet høveljern slik at skarringen blir ørlite hul.

Her sjekkes det at skarringsflaten er litt hul, for da klemmes endene godt sammen etter at skarringen er klinket sammen i midten.

Bakbordet blir alltid satt på først, slik at skråen blir attover – altså i fartsretningen.  Da skal vannstrømmen ikke kunne gå inn i skarringen. Tjære og bomullstråd gjør skarringen vanntett.

Båten er nesten ferdig. Rekka består av skvettripe og tollgang hvor hullene til tollpinner blir boret i. Øverkanten av skvettripa er liksom avslutningen av båten og må få en fin linjeføring. I fagterminologi kalles denne kurven for spring, eller «farta» som båtbyggere her i Saltdal bruker å si. Her bruker jeg båndkniv til grovt å ta av noe i høyden.

Så blir skvettripa høvlet til rette «farta». Høyden på skvettripa kan variere noe, alt etter hvor eller hvordan båten skal brukes. Båter som kun skal brukes til roing kan være litt lavere, båter bestemt for seiling på åpent hav bør ha høyere rekka.

Elever fra Rognan ungdomsskolen har vært med ved flere anledninger. Det startet med å hugge røtter i skogen. Her er 2 elever fra friluftslivsgruppen som lærer hvordan det stables båtbord. Strø skal ligge rett overfor hverandre og margsiden av materialene skal ligge oppe. Elevene bærer den ferdige båten ut av verkstedet.

Båten smøres med rå linolje, mange strøk. Etter hvert blir det tilsatt tretjære. Og så skal det det males med linoljemaling. Her avsetter en elev striper på nedkanten av ripbordet. Etter det blir det malt en smal rød og en litt bredere hvit stripe. Resten av ripbordet blir grønt.