Jeg fikk en forespørsel fra Tyskland om jeg kunne kopibygge en fiskerjolle bygd i 1936 på øya Poel ved Wismar. Elisabeth og Fiete kom kjørende med bil og den gamle jollen på tilhenger på vinterveier fra Tyskland og opp til Nordnorge.

Båten er tilpasset de grunne farvann i Wismaer Haff. Den har en 8 tomms kjølsole i eik med kasse til senkekjøl. For å oppbevare levende fisk, gjerne ål, er det en fiskedam i båten. Innveden er også i eik, mens huden i furu. Jollen er rigget med spri-rigg og i utgangspunkt ustaget master.

Kassen til senkekjølen er grovt dimensjonert i 2” eik og boltet til kjølsolen. Merkelig nok er kassen, som jo får en del krefter overført fra senkekjølen, ikke avstivet til toftene. Jeg kan tenke meg at senkekjølkassen er et eget system som ikke skal få overført bevegelser fra skroget og riggen via toftene.

Et utvalg av krumt virke i eik gi material til stevner, knær og spant. Kjølsolen er en kraftig eikeplank. Spunningen er sager grovt ut og hugges og høvles til rette svaier. Stavnene er boltet med knær til kjølsolen.

Vi valgte å bygge båten på Nordnorsk vis med skorer, for å gi den et fint plakeforløp. Oppmåling og bygging foregår altså med grader og bredde på flere stasjoner. Her er det en utrolig fordel å ha den originale båten ved siden for å kunne sikte og ta kontrollmål.

Elisabeth og Fiete lærer seg å klinke

Spant i eik sages ut etter mal 

Innved felles på plass

Skott til fiskebrønn må være tett mot bordene. Dekket av brønnen er natet med bomullstråd og kitt. Pizarullen er et grei verktøy for å rulle ned tråden.

Det øverste bord er gjennomgående fra stavn til stavn. Det må passe i spunningen i begge ender.

Toften fra gammelbåten får plass i nybåten. Fiskebrønn og kassen til senkekjølen