Sist sommer fikk jeg kjøpt en gammel båt. Jeg hadde sett den for snart 30 år siden og intervjuet eieren da.  Treoringen er fra 1874 og kanskje litt eldre. I det siste var den brukt til å sette ut fortøyningsstein til laksnot. Båten har fått satt på vaterbord og tollgang, kanskje for 100 år siden, ellers er den original og lite reparert. Original rigg og tilfar er med og båten oser av interessante detaljer.

Så skulle jeg bygge en treroring til Kystlaget Salta og jeg foreslå å bygge en kopi av krumstevningen. Prosjektet er initiert av forbundet Kysten og støtte fra Sparebankstiftelsen DNB som skal fremme kunnskapen om bygging og bruk av norske tradisjonsbåter.

Det er utrolig lærerikt å bygge etter en gammel båt! Båten står i nabonaustet og vi er daglig der inne for å måle, studere og spekulere. Etter oppmåling lager vi maler av lot og stevner. Først negativmaler, så positive som vi bruker til å plukke ut og streke opp emner med. Båten er svært kraftig bygd med 4« kjøl og kraftige stevner og 5/8« bord, det er vanlig for en 4-roring!

Kjølbordet er  mye reist for å være en så gammel båt. Endene går  nesten helt til lotkriet, og det kan tenkes at røysmålet tas herfra, 9 alen.

Halsen er kommet på plass og skytes til. Sikte og høvle, sikte og høvle….

Jake høvler syfar og kontrollerer vinkelen med båtvater.

Alle bord blir handhøvlet før de blir satt på.

Øvremma blir klinket på

Frambordet blir silagt med tjære og bomullstrå. Jeg pleier å væte bordene på innsiden og heilt framme ved spikerne på utsiden for å minske faren for sprekk. Stavnspikerne blir hakket og bøyd litt og bordet spikret i stavn. Stavnklemmen sikrer bordet, det er mange krefter ute og går når bordet bøyes åt!

Jeg pleier å lage maler for å finne egnet krumvokst emne til innveden. Vi har fått hjelp av Fred fra kystlaget Salta og feller innveden på plass. Vi smører tjære under bandene før de settes fast.

Nagling av innveden: det bores 5/8«hull mest mulig vinkelrett til huden. Innvendig bruker vi kniv og utvider hullet noe ovalt for å gi plass for årette (kilen). På utsiden bruker vi en spesiallaget bor som freser ut kon til naglhode. Fra innsiden blir det satt årette.

Fotstø og rong er av røtter. De blir felt ned og festet med nagler.

Esingen er 7 m lang og tatt i nordhelling bak skolen. Vi klyver den på bandsag og sikter etter en pinne for å holde sagsporet i lodd. Også esingen er tykk dimensjonert og vi steamer endene for å få bøyd den inn i båten.

Så kommer resten av innveden og  betene på plass.

Original pliktene var satt sammen med 4-kantede trenagler, ikke runde som en båtbygger er vant med. Dette hadde vi ikke gjort før og jeg tok det som en utfordring.  Jeg studerte de opprinnelige pliktene og en gammel labankdør og kom fram til en måte å gjøre det på.

Originalbåten er ombygd i rekka, men man kan tydelig se at det har vært brukt keiper med sneller. Vi valgte skjeggkeiper.  Man må finne emner med nokså åpen vinkel.

Båten kommer ut for smøring og rigging. Kystlagets folk henter båten for maling.

Seilet er sydd i tettvevd malerlerret i lin. Jeg har god erfaring med handslått tau fra reperbanen i Hardanger, hardslått tjæra hamp til stående rigg og telne til liket. Det kreves en god del erfaring til å like et råseil, og jeg har en formening om hvor mye duk det må tas inn de forskjellige stedene. Vi startet likingen på Kystlagets brygge på Bliksvær. Resultatet ble ikke så verst!

Sjøsettingen ble lagt til Jektefartsmuseet og flere enn 100 mennesker samlet seg. Båten ble døpt til Svartoksen, et skjær i innseilingen til Bodø.

Siden sjøsettingen har båten vært brukt riktig ofte, hele 14 turer er loggført den første måneden, det er jo gjennomsnittlig annenhver dag! Og det gleder en båtbygger!