Forbundet Kysten har fått innvilget en breddegave fra Sparebankstiftelsen DnB til prosjektet «Tradisjonsbåt – bygging og bruk».

Jeg har søkt og fikk innvilget oppdrag på å bygge 3 Nordlandsbåter til Rognan Ungdomsskole. Skolen er klar for å inkludere bruk av båtene i læreplanen sin.

Roing kan inngå både i gym, naturfag og valgfag friluftsliv, og elevene skal lære seg å ro, samt få lært om båtbyggertradisjonen.

På en båt er ingenting rett eller parallelt. Tvert om kreves det en del styrkedeler som har kraftig bøy som for eks. spant som kalles for innved i en klinkbygd båt. Også overgangen fra kjøl til stavn som heter lot må være krumvokst. Det er et kne som nesten går vinkelrett opp. Hertil må det brukes røtter som går ut fra stammen i egnet vinkel. Da følger fiberretning i treet krummingen og det blir sterkt.

Røtter graver jeg enten på myr eller grunt fjell, da blir rotutløperne få, men store. Vindfall er ikke alltid egnet til å ta røtter av, selv om det virker enkelt å ta de. Men i dette tilfelle valgte vi vindfall som skogeieren velvillig lot oss forsyne oss av. Valgfaggruppen friluftsliv fra ungdomsskolen jobbet hardt med å renske og få ut røttene.

Røttene fra skogen er blitt rengjort, saget og tørket.

Båtbyggingen starter med å lage til kjølen. Overgangen mellom kjøl og stavn heter lot og er en rotkrok. Under trebåtdagene høvlet jeg til lotene. Disse blir da satt i hop med kjølen med skrålask.

Jeg pleier å sette under stråkjølen nå. Den er av slitesterk bjørk og blir smurt inn med tretjære i sammenføyning.

Så hugger jeg ut stavner og høvle de til rett fasong. De blir da lasket opp på lotene. Kjøl, lot og stavn blir kalt for røys og er liksom selve ryggraden i båten.

Ferdig botn ligner litt på en fisk. Det er mye vri i halsbordet.

All bording retter seg etter 3 snitt, ved frambandet, i midten og ved bakbandet. Vi snakker om at båten blir bygd på bredde og legg av hver enkelt bord i disse snitt. Legget blir justert med skorer som presser bordet ut fra skorstokken under taket. Bredden måles i norske tommer og blir avsatt etter bordet er klinket fast. Så blir det skyting, altså høvling av bordets øverkant med utgangspunkt i disse 3 merker og med båtbyggerens erfaring og øyemål. På bildet vises botn av båten. Det er her mye av båtens egenskaper blir avgjort. Kjølbordet står mer på båter bygd for seil og ligger mer for robåter. Halsen, bord nr 2 må ligge godt for åt det skal bli en stødig båt. Bredden av botn i midten er i utgangspunktet 1/8 del av røyslengden, små båter får opptil 2 tommer ekstra, store ligger en par tommer under. Skolebåten skal blir en ekstra stødig båt og jeg har økt bredden her i forhold til normalen.  Det går naturligvis ut over hvor lettdreven båten blir. Det skal bli en traust båt!

I midten ligger halsbordet i 10-11 grader og har en bredde på 9 tommer. Vinkel og lengde gir en eksakt vektor, så de neste vektorene for hvert bord og båtens form er bestemt!

Et nytt bord blir heftet til med båtklemmer. Bordet blir skoret (presset) ut fra skorstokken til det kommer i rett legg. Plassering av skorene er viktig for å få rette fasongen i skottene, altså i endene av båten. Bordet må tilpasses både i form og i overgangen med rette vinkler i fasen til bordet nedenfor og til stavn. Bordet blir også høvlet litt tynnere der det skal bøye mye.

Etter bord nr 3 er klinket fast er det lurt å tilpasse plikter. Nå kommer også botnband, altså de nederste spant i båten på plass.

En klinkbygd båt skapes mens den blir bygd ved at bordene settes på først. For å stabilisere formen settes det inn band, også kalt for innved. Det brukes tykke greiner av furu som er krumvokst. Disse må felles nøyaktig til bordene.  I endene sitter røtter som er vokst omtrent i 90 graders vinkel. Denne typen for innved kalles for fotstø.

Når innveden er felt på plass høvles innsiden til en fin bue. Deretter blir den satt inn med tretjære og klinket fast til bordene.

Sittebenkene i en båt heter tofter. De kan også utformes av røtter hvor toft og kne er i ett stykke og da kalles de for beter. Her blir beten grovt tilpasset før ripbordet blir satt på.

En liten bildeserie om hvordan bordene blir satt sammen i lengden.

Bordene klinkes sammen med galvaniserte båtsaum og roer. For å gjøre båten tett legges det en bomullstråd med tjære i mellom bordene. I lengde blir fram- og bakbordet skøytet sammen med en skrålask, som også blir klinket sammen. Denne måten å laske sammen bordene på er vanlig fra Rogaland og oppover kysten.

Man vil kanskje spørre seg hvordan skråvinkelen blir lik på begge bordene, og hvordan dette blir tett.

Dette er praktisk anvendt enkel matematikk. Er bordene like tykke og man setter av en lik avstand fra enden, så blir vinkelen lik. Her brukes det en 2 1/2 toms bred fjølbit som strekes etter. Så er det om å hugge skarringen.

Og så høvle den, først med grovhøvelen, så finhøvelen og til slutt med en spesialhøvel som har litt buet høveljern slik at skarringen blir ørlite hul.

Her sjekkes det at skarringsflaten er litt hul, for da klemmes endene godt sammen etter at skarringen er klinket sammen i midten.

Bakbordet blir alltid satt på først, slik at skråen blir attover – altså i fartsretningen.  Da skal vannstrømmen ikke kunne gå inn i skarringen. Tjære og bomullstråd gjør skarringen vanntett.

Båten er nesten ferdig. Rekka består av skvettripe og tollgang hvor hullene til tollpinner blir boret i. Øverkanten av skvettripa er liksom avslutningen av båten og må få en fin linjeføring. I fagterminologi kalles denne kurven for spring, eller «farta» som båtbyggere her i Saltdal bruker å si. Her bruker jeg båndkniv til grovt å ta av noe i høyden.

Så blir skvettripa høvlet til rette «farta». Høyden på skvettripa kan variere noe, alt etter hvor eller hvordan båten skal brukes. Båter som kun skal brukes til roing kan være litt lavere, båter bestemt for seiling på åpent hav bør ha høyere rekka.

Elever fra Rognan ungdomsskolen har vært med ved flere anledninger. Det startet med å hugge røtter i skogen. Her er 2 elever fra friluftslivsgruppen som lærer hvordan det stables båtbord. Strø skal ligge rett overfor hverandre og margsiden av materialene skal ligge oppe. Elevene bærer den ferdige båten ut av verkstedet.

Båten smøres med rå linolje, mange strøk. Etter hvert blir det tilsatt tretjære. Og så skal det det males med linoljemaling. Her avsetter en elev striper på nedkanten av ripbordet. Etter det blir det malt en smal rød og en litt bredere hvit stripe. Resten av ripbordet blir grønt.