For noen år siden kom det en mann med en forfallen 4-roring. Han hadde innsett at det ble en alt for omfattende restaurering for å få en sjødyktig båt ut av den, – og det har han rett i. Jeg ville heller ikke gått i gang uten offentlig tilskudd, som jeg fikk i vår. Jeg er vel bevisst på at en slik omfattende restaurering er i grenseland til det uforsvarlige i forhold til kulturminnevern. Jeg har før nektet å utføre slike omfattende restaureringer, fordi man rett og slett ødelegger historien med alle brukssporene og detaljer. Samtidig er det også svært lærerikt for oss båtbyggere å virkelig gå inn i disse hemmeligheter.

Ved fjerning av de dårlige bord atte oppdaget vi at stavnen var reparert før. Det var spikret på en slags innerstavn, sikkert for å få spikerfeste i forbindelse med bytte av bord. Da også stavnskarringen var sprukken og løs valgte vi å lage ny skarring i lott og satt inn ny stavn.

En skånsom måte å fjerne trenagler på er å skru inn en treskrue i kilen og dermed trekke ut kilen. Så kan naglen bankes ut uten å skade innveden eller bordet.

Mye utskiftning for å få båten sjødyktig