Vi fikk oppdrag til å bygge en Nordlandsbåt til lengre roturer langs kysten. Etter en dialog med kjøperen ble det bestemt at det skulle bli en litt stor 2 ½ roms Krumstevning. Det gir plass nok til oppakning til kystfriluftsliv.

Lot-emnene passer fint til de avrunda stavnene.

Strak botn gir fart!

Skyting og sikting for å få til fint forløp. Krumstevningene har ikke så mye nedskyting i skottene som de nyere Nordlansdsbåtene.

Greinkroker og røtter til innved.

Kjeipemnene i bjørk ble plukket av eierne. De er satt fast med trenagler av feit kjerneved av furu. Jeg pleier å smøre litt tjære rundt naglen ved innsetting.

På innsiden blir naglen hugget av på en spesiell måte som samtidig gjør at det blir et spor for kilen eller årette.

Årette blir bearbeidet litt med kniv. Den får da et ovalt tverrsnitt slik at den presser jevnt på naglen i det litt ovale hullet på innsiden.

Før har jeg reist over Saltfjellet til Rana for å hente åreemner. «Nord for Rana voks ikke grana». Her i Saltdal er all gran plantet og mye av den har dårlige egenskaper i forhold til bruddstyrke. Men for et par år siden har jeg prøvd meg på gran som vokser i nordhelling i en tett utynnet bestand i et sidedal her. Og det ble det gode årer ut av.

Kapping av åreemner, 3m lengde med 4 1/2 » topp er mitt standard. Det ble også til noen fembøringsemner og masteremner.

Tilhengerlasset kjørte vi rett til saga og fikk skjært opp emnan i nydelig påskesol.

Jeg fikk en forespørsel fra Tyskland om jeg kunne kopibygge en fiskerjolle bygd i 1936 på øya Poel ved Wismar. Elisabeth og Fiete kom kjørende med bil og den gamle jollen på tilhenger på vinterveier fra Tyskland og opp til Nordnorge.

Båten er tilpasset de grunne farvann i Wismaer Haff. Den har en 8 tomms kjølsole i eik med kasse til senkekjøl. For å oppbevare levende fisk, gjerne ål, er det en fiskedam i båten. Innveden er også i eik, mens huden i furu. Jollen er rigget med spri-rigg og i utgangspunkt ustaget master.

Kassen til senkekjølen er grovt dimensjonert i 2” eik og boltet til kjølsolen. Merkelig nok er kassen, som jo får en del krefter overført fra senkekjølen, ikke avstivet til toftene. Jeg kan tenke meg at senkekjølkassen er et eget system som ikke skal få overført bevegelser fra skroget og riggen via toftene.

Et utvalg av krumt virke i eik gi material til stevner, knær og spant. Kjølsolen er en kraftig eikeplank. Spunningen er sager grovt ut og hugges og høvles til rette svaier. Stavnene er boltet med knær til kjølsolen.

Vi valgte å bygge båten på Nordnorsk vis med skorer, for å gi den et fint plakeforløp. Oppmåling og bygging foregår altså med grader og bredde på flere stasjoner. Her er det en utrolig fordel å ha den originale båten ved siden for å kunne sikte og ta kontrollmål.

Elisabeth og Fiete lærer seg å klinke

Spant i eik sages ut etter mal 

Innved felles på plass

Skott til fiskebrønn må være tett mot bordene. Dekket av brønnen er natet med bomullstråd og kitt. Pizarullen er et grei verktøy for å rulle ned tråden.

Det øverste bord er gjennomgående fra stavn til stavn. Det må passe i spunningen i begge ender.

Toften fra gammelbåten får plass i nybåten. Fiskebrønn og kassen til senkekjølen

Jeg ønsker å ta inn en ny lærling med erfaring i trearbeid. Ta kontakt!

Bindalsfæringen er den nordlandsbåttypen som det finnes flest igjen av. I høst har jeg hatt 2 til reparasjon.

Den første ble offer for en storm som tok nausttaket. Noe datt ned på båten og knuste akterstavn samt rekka og et bord.

Den andre båten er fra ca. 1925 og ble brukt av postbudet i Sortlandsundet. I dag er båten hjemmehørende i Skjerstad.

Vi skiftet et par bord samt rekka på babord. Praktikanten Joakim lager toll til Bindalsbåten.

I høst har jeg den gleden av å være med på å bygge Bankskøyta, et nybygg på 60 fot. Utgangspunkt for rekonstruksjonen er en uhyre detaljert modell på 1.8m lengde. Det er Hardanger Fartøyvernsenter som står for oppdraget og jeg ble innleid av dem. Du kan følge byggingen på egen side: http://www.bankskoyta.no/oktober/