Byggnr. 72 er en krumstevning til roing. Denne typen er litt lavere og har dermed mindere vindfang, noe som er en fordel under roing. I midten av 1800-tallet ble den gamle krumstevningstypen forandret den nyere Nordlandsbåttypen med rettere stavn og mer spring

Det er alltid spennende med gamle båter. Denne 2 ½ roms er hjemmehørende i Mørsvikfjorden i Steigen og antagelig bygd rundt 1910 av den lokale båtbyggeren Karl Streffensen som hold til i Reinvika. Båten var heilt nedsauset av svart tjære og det ble skrapet av vel en spann full. Merkelig nok viste det seg at bordene er i gran. Innerst i fjorden vokser det furu, og tidlig på 1900tallet fantes det ikke gran til båtbord lokalt.. ”Nord for Rana voks ikke grana”. Røyset og innveden er som forventet i furu Dette betyr at båtbyggeren antagelig har importert gran! En annen detalj er at båtbyggeren har drevet med gjenbruk av røtter. Fotstøene har trenagler i veden som ikke går gjennom bordene. All innved er klinket til huden uten trenagler. Fotstøene passer heller ikke nederst og man ser tydelig at de har sittet i en annen båt. Vi har restaurert båten uten å skifte dårlige bord, kjøl eller andre deler, men ved å reparere de.

Vi har leid oss inn i hallen til tidligere Saltdalsverftet, hvor vi utfører en dekksreperasjon på skøyta ”Solglimt”. Jon Anders har nettopp tatt en del av sin fagprøve på utskifting og driving av dekk.

Søsterskipene blir grundig smurt med linolje og tjære. Når det er sol trekker vi båtene i sola slik at tjæren tørker.

Maling men linoljemaling. Ikke et langt lerret å bleke, men et langt ripbord å male. Det er mye malearbeid på en Nordlandsbåt. Heldigvis har vi praktikanten Mikael som tar seg av malinga i vår. Vi bruker linoljemaling som ikke er så tett at det råtner under.

Før i tiden hadde båtbyggerne ofte visse særpreg og båtkjenneren kunne kjenne igjen hvem som hadde bygd båten. Her er noen detaljer om hvordan mine båter kan kjennes igjen: Bruk av fas over alt i båten sånn som her vist på kollerne.

Kjølbord i ett stykke istedenfor 2 bord. Det blir litt mer tilpassing, men man sparer skarringen. Jeg pleier også å høvle kjølsufar / spunning over heile lengden.

Initialier og årstall er skjært under beten

Endelig har vi flyttet inn i nyverkstedet. Mye av høsten har gått med innredningsarbeid av huset som rommer småbåtverksted, reparasjonshall og hybel til lærlingen. Vi er fortsatt ikke ferdig, men nå er det båtbygging som står på programmet. Byggnr 70 er en 2 ½ roms Nordlandsbåt hvor roegenskapene blir prioritert.

Robåten har fått en lav skvettripe og tollklosser istedenfor tollgang. Dette gir båten et lettere preg

.

Jon Anders holder på å reparere en fin ranværings Nordlandsbåt. ”Oldefar” fra Meløy har deltatt under siste Norlandsbåt-femmila her på Rognan. Båten hadde mye lekkasje og eieren bestemte seg for en overhaling. Noen sprukne bord, slakke trenagler og knekt innved må skiftes. Under bytte av bord må man passe på at man ikke ødelegger tilgrensende gamle bord. Det skal et sinnrikt system til for å klemme bordet på plass med klamper, tvinger og masse skorder.

I høst hadde vi også påtatt oss en restaurering av et gammelt naust på Forstranda. Sylla var råtnet vekk og heile bygget hadde forflyttet seg en liten fot sideveis. Det ble lagt nye stein til grunnmur og ny syll. Reisverket ble jekket tilbake på plass og det dårlige skiftet ut, ny kledning og nytt gammeldags bølgeblikk lagt på.

Jeg hadde den gleden å delta med den norske standen på den store maritime festivalen i Brest. 2000 båter og 2 mill. besøkende! Jeg hadde en bestilling fra Frankrike, og denne båten kunne jeg bruke på standen. Noen årer ble det også høvlet der nede. Dessverre ble båten ikke hentet og betalt, så jeg måtte ta den med hjem igjen. Den er til salgs nå!

På sneseilbåtene bruker vi wire til vant og stag. Wire skal spleises og kles.