Sist høst herjet Ylva og la mye furuskog flat i Saltdal. Det er nærliggende å tenke at det er lett å få tak i røtter når det ligger så mye rotvelt lett tilgjengelig. Men disse vindfall-steder er det ofte sandgrunn hvor jeg aldri ville tatt røtter. Dessuten er det stor fare for at man bruker mye tid på å grave fram røttene for så å oppdage at de er skadet og har sprekker.

Den eneste fordelen er egentlig at skogeieren ønsker deg velkommen, treerne ligger der uansett og mange blir ikke tatt vare på.

Her har vi fått et fint lotemne. Jeg bruker alltid 2 motorsager hvor den ene blir spart og ikke brukt på røttene i de heile tatt.  Den andre må files konstant, selv om man er nøye med å renske for jord.

Kjekt å ha traktor med vinsj og lasteapparat!

Dagens fangst!

Kunden ønsket en båt som var lett å ro alene, men også egnet til å ro sammen med noen. Valget ble en 7 1/2 alens Krumstevning med et lite halvrom. Den er liten nok til å ro lett alene og stort nok til å ro 2 i lag.

Når roegenskapene ble prioritert legger jeg kjølbordene godt ut. Halsen er «standard». Jeg pleier å felle botnband etter nerrema er satt på, det blir gjerne litt forandringer når et nytt bord tvinges på.

Etterhvert blir det en skog med skorer.

Felling av innved, greinkrok og røtter.

Ripbordet blir nøkka på esingen.

Kjeiper i bjørk lages til og festes med trenagler.

Det er forberedt til ev. senere rigging med masterfisk og staurhol i masterbeten.

Vi fikk inn en flott With mahogni båt til reparasjon. Flere bord som var sprukne måtte skiftes. Bordene er kun 11mm tykke. Vi klarte å klyve opp en 1 tomms plank og fikk 2 bord ut av den.

Spantene var laminert eik og alle var delaminert. Jeg hadde heldigvis noe krumvokst eik fra en tidligere reparasjon liggende som vi kunne bruke.

Speilet var byttet ut med en sterk kryssfinerplate som ikke så pen ut. Eieren ønsket å bytte den og vi satt inn en mahognispeil. Det var brukt svartjernskruer og de satt så fast at skrujernet knakk!

Vi flikket litt her og der. Her er Epoxi rette limen!

På enden av dekket var det lekkasje som har ført til at dekksbjelken og bordet som rattet er festet til var råtten. Dette fikk vi også skiftet.

Er det noen som veit noe om båtbyggeriet?

Blåfrostfestivalens festkveld i år var foredrag om Drageslipen.  Slipen var en betydelig arbeidsplass og hadde stor betydning for Saltdals utvikling. Fartøy herfra gikk til hele landsdelen som fiske-, frakt-, los- og passasjerfartøy.

Til anledningen hadde jeg lyst til å lage en blåfrost Kutter.  Fra Saltdalselva tok vi ut en stor isblokk.

Isen var 1/2 m tykk. Det er lurt å ikke skjære helt gjennom isen i første omgang da spruter det ikke så mye. Utfordringen er å få isblokken opp på isen, den veier tross alt 2-300 kg.  Med godt srkåplan og talje og spett fikk vi det til.

Men gjennom snøen og opp skrenten hadde vi ikke fått blokken uten hjelp fra en lokal bonde med rette utstyret.

En rett strek som senterlinje, resten gikk på øyemål med motorsag og etterhvert stikkøks.

Dragekutteren ble lyssatt plassert ved inngangen av Slipen scene.

Vi fikk inn en gammel velbrukt Ranværings spissbåt til reparasjon. Eieren hadde som barn lært seg å ro i denne båten og det er knyttet mange minner til den. Båten var imidlertid svært medtatt med mange sprukne bord, knekte band og råte i kjølen. En reparasjon ville blitt veldig omfattende og jeg anbefalte heller et kopibygg av båten. Eieren gikk med på det, det er jo en utfordring følelsesmessig til å anerkjenne kopien som den opprinnelige!

 Det var interessant å se på forskjeller mellom Ranværings- og Saltdalsbåt som jeg vanligvis bygger. Halsen på Ranværingen er smalere, men botnbredden blir ivaretatt med bredere og mer legg i kjølbordet.

En skog med skorer! Et annet særpreg er at rembordene att ligger ekstremt mye mer en hos Saltdalsbåten. Det gir god bæring men med en attsatt båt kan den bli tungrodd.

Felling av rong.

Ferdig båt.

For 13 år siden bygde vi en Åttring til Mjøsa. Nora ble solgt og har seilt de siste 3 år langs Norskekysten  med oppropet Steng Seallafield. Åttringen har en spesialtilpasset bilhenger og ble kjørt fra Hammerfest til Rognan for reparasjon.

Vi skiftet halve jomfruen i stavn, et bordstykke som hadde fått sprekk og styrevollen. Akterstavn måtte også repareres da den har kløvet etter båtoppsett hvor roret ikke ble tatt av.  Masterbeten hadde råteskade som overrasket meg. Materialen er tettvoksen rotstokk. Forklaringen må nok være at den har fått for lite smurning.

I høst ble vi innleid av Herøy Slip for å skifte noen planker. Skøyta hadde fått skader i siden. Skroget hadde vært natet med limte lister.

Vi var heldig med været! De syv søstrene i bakgrunnen.

Vi hadde med materialer og rigget oss til med mobilt steam i vintermatter som virker utmerket.

Lister ble limt i natene og huden slettet

Fyllstykkene måtte skiftes da de var angrepne av råte. Vi tok opp en dekksplank for å kunne teite skandekksbolter.

I fjor sydde jeg et råseil til min 4 roring. Jeg fikk tak i tettvevd malerlerret fra Østerrike. Etter å ha seilt en sesong måtte det barkes med bjørkebark. Kort fortalt blir barkelaug  kokt opp og tilsatt litt soda.  Seilet ligger i lauget et par døgn, skylles i sjøvann og henges til tørk.