Røyset på byggnr. 100 lages til. Jeg pleier å sette stråkjølen på før røyset settes fast, da er det gjort.
Klinking av øvremma.
Båten live på TV under Sommertoget
Vi fikk en bestilling på en slepejolle til en Spjærøykrysser. Lofotjoller har gode egenskaper i forhold til størrelse. De har en god bredde i bunn og er godt utlagt i siden som gir bra stabilitet og mye bæreevne. De er godt egnet for barn til å leke og lære seg å ro.
Speilet limes av material med stående ringer, da slår den seg ikke og beveger seg minst. Jeg fant fram et fint krumt emne til stavn som holdt mål så jeg slapp å skøyte den.
Små båter er de vanskeligste å bygge, bordene må bøyes mye på kort avstand. Med de første jollene jeg bygde for vel 20 år siden eksperimenterte jeg med hugde halser og steaming. Jeg fant fram til en ok måte å steame halsene over en tilhugget mal.
Typisk har Lofotjollene en stokk på utsiden felt sammen med kjølen istedenfor et kne på innsiden.
Det er to roposisjoner. Ror man alene bruker man den bakerste toften med tyngdepunkt ca midt i båten. Er man to, sitter en bakerst på seten og den andre ror på den fremste toften. Er det flere i båten eller mye last velges den roposisjonen som passer best i forhold til båtens sett.
I vinter har vi utført noen reparasjoner på småbåter. Her er Steve i gang med å skifte en del bord i en Bindaling.
Den neste Bindalsbåten hadde også flere bord som måtte skiftes. Bordene hadde sluppet fra stavn og dette er tegn på enten råte eller i dette tilfelle flekket stavn. Vi måtte skifte den også.
En speilbåt bygget i gran hadde råte i kjøl og kne att. Båten er ellers i veldig god stand, men ferskvann som står i båten er ikke bra.
Oppdraget er å bygge en lettrodd Nordlandsbåt for både en og to personer. Det blir selvfølgelig et kompromiss, hvor jeg legger vekt på at båten er liten nok for en roer. Den må samtidig ha et halvt rom som gjør det mulig for to å ro med lange seige tak uten å kakke makkeren i ryggen.
Kjølen tilvirkes ut av en toppstokk med margen i midten. Jeg bruker lafteverktøy, medragskniv til å ta ut kjølsporet og bandkniv til å ta fasen på kjølen. Robåter behøver ikke så mye kjølskjær og jeg jeg gi kjølbordet mye legg. Det har selvfølgelig negativ innvirkning på botn strekk. For å kompensere dette høvler jeg kjølen med bue opp i midten, slik at botnbordene kan bli strak.
Her er kjølen og lott samlet, man ser godt buen oppover i kjølen. Til rene robåter gir jeg ekstra lotting framme for å motvirke at båten draes opp i vinden under roing.
Her er botn skutt til. Godt legg er ikke noe ulempe. Linjeføringen i skotten er litt annerledes ved Krumstevninger, ikke så mye høvlet ned.
Fine bord! Vi båtbyggere er interessert i myke bord.
Felling av innved. I skottene blir det brukt røtter til rong og fotstø. Til spant brukes det krumvokste emner, tykke greinkrok.
Innved med band og esing er på plass.
Snakk om strak botn, rettholtet ligger an på halsen over mer en en meter. Her vises også godt den «oppspente» kjølen langs kjølsufaret.
Ferdig båt!
Vi er godt i gang med byggingen av en 2 1/2 roms Nordlandsbåt som skal rigges med råseil
Her finner jeg fram rot-emner til lott. Det er godt å ha et lager på loftet!
Black Friday
Steve klinker fast øvremma
Skyting av øvremma, først grovt med bandkniv, så grovhøvel og etterhvert langhøvelen og mye sikting
Felling av band. Jeg bruker krumvokst greinkrok og røtter.
båten er nesten ferdig.
Det er så flott å se at båtene blir brukt! Sami er ofte ute med krumstevningen Hilja for fiske, slik som i dag, 1. juledagen. Det ble en bra fangst med den største seien på over 11 kg! Jeg fikk forært en juletorsk og fikk meg en liten rotur også.
Sjarken Geir Ketil er bygd 1976 på Brenne i Saltdal. I dag er det Saltdal Kystlag som forvalter sjarken som er vernet av Riksantikvaren. Herfra er det gitt tilskudd til reparasjon.
Utgangspunkt for reparasjonen var lekkasjer babord på enden av overbygget. Disse skader har vart lenge da de er forsøkt utbedret med aluminiumsplater. Innvendig var også en del av panelet fjernet for utlufting av fukt.
Reparasjonen er i utgangspunktet nokså omgripende da deler av hjørnestaven, bakkplank, dekk, kravell under overbygget og enden av selve overbygget var angrepet av råte.
Bak innredningspanelet var det isoporisolasjon. Dette har nok ført til kondens og dårlig luftsirkulasjon. Mye av spikerslag og panel hadde råteangrep. Under demontering ble det tatt bilder for dokumentasjon til oppbyggingen.
Råteangrepet viste seg til å være mye mer omfattende enn antatt. Bakkplankens øverste del også inne framom styrhus var råten, bakkspantet også.
Skottet til motorrommet i pløyd 1«panel var pillråtten bak innredningspanelet og isopor. Mye av det elektriske anlegget var festet til skottet fra motorrommet og måtte demonteres.
Bjelkeveier i motorrommet bak tanken var angrepet av sopp og råte. Her er det ekstremt trangt og vi måtte finne en løsning for å ta ut tanken uten å også fjerne motoren. Løsningen ble at vi kappet køya på en smart måte uten å ødelegge så mye av innredningen. Vi fikk ut tanken og kappet vekk den råtne bjelkeveien. Spantet bakom var også smittet av råte.
Vi skiftet 2 spant og skøytet inn bjelkevei med lask. Dunnkraften fikk akkurat plass til å bøye bjelkeveien på plass.
Når først tanken var fjernet kontrollerte vi også klinksaumen. De nederste saum er kobber, men merkelig nok er det midtskips 2 rader under vannlinjen som er i galvanisert jern. Av disse var ca halvparten tært. Vi skiftet alle jernsaum under vannlinjen i motorrommet.
Sidene i overbygget var også råteangrepet i endene. Det skyldes nok isolasjonen med isopor som ligger tett bakom innredningspanelet og skaper kondens.
Vi valgte å skråskøyte hver plank med lang lask og omskjøyt og limte med epoxi inn nye plankeender. Kravellen under ble også skjøt i hop med lang limlask. Plankene fikk en smal drivnat, så som opprinnelig.
Sidedekket er utført med hakaplank. Det er ikke brukt nedfelt reim i dekket, derimot ¾ « trenagler gjennom hakaplanken i hver dekksbjelke og bakkplanken for å stoppe drivkreftene. Dekket er av 5/4 « x4« festet med 3« skipsspiker og drevet og natet med kitt. Vi har utført det nye sidedekk akkurat likedan.
Vi har sjekket Kjølspikeren da det var tegn på tæring. Noen spiker var tært av, noen skiftet fra før, noen tært svært tynn og noen var ok. Vi skiftet 90% av spikeren i kjølnaten.
Det er skrapet hele bunnen og løst maling i hvitrekka på dugnad.
En Saltdalsbåt fra ca 50 tallet fikk noen nye bord. Rekka ble også reparert og ny tollgang satt på.
Vi fikk også inn en forsikringsskade som var på en 3 roring jeg bygde for 10 år siden. Båten falt fra traktor under vinterlagring.
Seilskøyta Hannah hadde slitt seg fra fortøyning og gått på grunn hvor den hadde hoppet på fjell og ble lekk. Den har blitt reparert og lekkasjene har blitt mindre. Eieren var fortsatt ikke tilfreds og kom til oss for å få skroget tett. Potensielle lekkasjer kunne være i natingen, ved vaternaglene, skruene og i kjølboltene.
Vi tok ut kjølbordet for å kartlegge tilstanden nede i kjølen. De bakerste bunnstokk hadde ikke kjølbolter og hadde en liten cm luft under føttene. Kneet som holder akterstavn til kjølen stå heller ikke med heile flaten ned på kjølen og akterstavn ikke heller.
Halejernet var etter min mening for kort og boltene ikke riktig plassert. Vi oppgraderte med et spesialtilpasset syrefast beslag boltet og skruet til de to bunnstokkene og trukket ned med kjølbolten. Et langt halejern ble sveiset til kjølskoen og det gamle belag samt at det ble forboltet på nytt. Nye vaternagler ble satt rett ved spunningen. De nye kjølbordene og spunningen langs stevnene ble drevet ordentlig.
I regi av den kulturelle skolesekken kommer alle 6. klassinger en dag på båtbyggeriet og bygger båter. I år var det mange elever i klassene og jeg utvidet båtbyggingen med et stokkebåtprosjekt. På tilhengeren hadde en jeg en ospestokk liggende som jeg nettopp hadde saget ned i hagen. Jeg hadde en artikkel om bygging av en esping i Latvia i hodet og fant fram til en flott filmsnutt hvor det bygges en esping i Finland på 20-tallet.
Jeg forberedte stokken med noen kutt med motorsaga. Så slapp elevene til med brekkjern, øks og barkespade.
Stokken er på langt nær ferdig uthulet. Vi bruker skarøks og skulp, men det er litt trangt å komme til i midtpartiet der hvor åpninger er smal.
Da stokken har begrensninger i hvor bred og dyp båten kan bli har man funnet ut at det går an å vide ut stokkesidene ved en form for steaming. Det blir tent bål under stokken som samtidig blir holdt fuktig med vann som blir oppvarmet. Etterhvert kan sidene bøyes ut ved hjelp av pinner som sprer sidene fra hverandre. Derfor har midtpartiet kun en smal åpning.