Røyset på byggnr. 100 lages til. Jeg pleier å sette stråkjølen på før røyset settes fast, da er det gjort.

Klinking av øvremma.

Båten live på TV under Sommertoget

I vinter har vi utført noen reparasjoner på småbåter. Her er Steve i gang med å skifte en del bord i en Bindaling.

Den neste Bindalsbåten hadde også flere bord som måtte skiftes. Bordene hadde sluppet fra stavn og dette er tegn på enten råte eller i dette tilfelle flekket stavn. Vi måtte skifte den også.

En speilbåt bygget i gran hadde råte i kjøl og kne att. Båten er ellers i veldig god stand, men ferskvann som står i båten er ikke bra.

Oppdraget er å bygge en lettrodd Nordlandsbåt for både en og to personer. Det blir selvfølgelig et kompromiss, hvor jeg legger vekt på at båten er liten nok for en roer. Den må samtidig ha et halvt rom som gjør det mulig  for to å ro med lange seige tak uten å kakke makkeren i ryggen.

Kjølen tilvirkes ut av en toppstokk med margen i midten. Jeg bruker lafteverktøy, medragskniv til å ta ut kjølsporet og bandkniv til å ta fasen på kjølen. Robåter behøver ikke så mye kjølskjær og jeg jeg gi kjølbordet mye legg. Det har selvfølgelig negativ innvirkning på botn strekk. For å kompensere dette høvler jeg kjølen med bue opp i midten, slik at botnbordene kan bli strak.

Her er kjølen og lott samlet, man ser godt buen oppover i kjølen. Til rene robåter gir jeg ekstra lotting framme for å motvirke at båten draes opp i vinden under roing.

Her er botn skutt til. Godt legg er ikke noe ulempe. Linjeføringen i skotten er litt annerledes  ved Krumstevninger, ikke så mye høvlet ned.

Fine bord! Vi båtbyggere er interessert i myke bord.

Felling av innved. I skottene blir det brukt røtter til rong og fotstø. Til spant brukes det krumvokste emner, tykke greinkrok.

Innved med band og esing er på plass.

Snakk om strak botn, rettholtet ligger an på halsen over  mer en en meter. Her vises også godt den «oppspente» kjølen langs kjølsufaret.

Ferdig båt!

Vi er godt i gang med byggingen av en 2 1/2 roms Nordlandsbåt som skal rigges med råseil

Her finner jeg fram rot-emner til lott. Det er godt å ha et lager på loftet!

Black Friday

Steve klinker fast øvremma

Skyting av øvremma, først grovt med bandkniv, så grovhøvel og etterhvert langhøvelen og mye sikting

Felling av band. Jeg bruker krumvokst greinkrok og røtter.

båten er nesten ferdig.

Det er så flott å se at båtene blir brukt! Sami er ofte ute med krumstevningen Hilja for  fiske, slik som i dag, 1. juledagen. Det ble en bra fangst med den største seien på over 11 kg! Jeg fikk forært en juletorsk og fikk meg en liten rotur også.

En Saltdalsbåt fra ca 50 tallet fikk noen nye bord. Rekka ble også reparert og ny tollgang satt på.

Vi fikk også inn en forsikringsskade som var på en 3 roring jeg bygde for 10 år siden. Båten falt fra traktor under vinterlagring.

Seilskøyta Hannah hadde slitt seg fra fortøyning og gått på grunn hvor den hadde hoppet på fjell og ble lekk. Den har blitt reparert og lekkasjene har blitt mindre. Eieren var fortsatt ikke tilfreds og kom til oss for å få skroget tett. Potensielle lekkasjer kunne være i natingen, ved vaternaglene, skruene og i kjølboltene.

Vi tok ut kjølbordet for å kartlegge tilstanden nede i kjølen. De bakerste bunnstokk hadde ikke kjølbolter og hadde en liten cm luft under føttene. Kneet som holder akterstavn til kjølen stå heller ikke med heile flaten ned på kjølen og akterstavn ikke heller.

Halejernet var etter min mening for kort og boltene ikke riktig plassert. Vi oppgraderte med et spesialtilpasset syrefast beslag boltet og skruet til de to bunnstokkene og trukket ned med kjølbolten. Et langt halejern ble sveiset til kjølskoen og det gamle belag samt at det ble forboltet på nytt. Nye vaternagler ble satt rett ved spunningen. De nye kjølbordene og spunningen langs stevnene ble drevet ordentlig.

I regi av den kulturelle skolesekken kommer alle 6. klassinger en dag på båtbyggeriet og bygger båter. I år var det mange elever i klassene og jeg utvidet båtbyggingen med et stokkebåtprosjekt. På tilhengeren hadde en jeg en ospestokk liggende som jeg nettopp hadde saget ned i hagen. Jeg hadde en artikkel om bygging av en esping i Latvia i hodet og fant fram til en flott filmsnutt hvor det bygges en esping i Finland på 20-tallet.

Jeg forberedte stokken med noen kutt med motorsaga. Så slapp elevene til med brekkjern, øks og barkespade.

Stokken er på langt nær ferdig uthulet. Vi bruker skarøks og skulp, men det er litt trangt å komme til i midtpartiet der hvor åpninger er smal.

Da stokken har begrensninger i hvor bred og dyp båten kan bli har man funnet ut at det går an å vide ut stokkesidene ved en form for steaming. Det blir tent bål under stokken som samtidig blir holdt fuktig med vann som blir oppvarmet. Etterhvert kan sidene bøyes ut ved hjelp av pinner som sprer sidene fra hverandre. Derfor har midtpartiet kun en smal åpning.