På storfjæra etter høstjevndøgn fikk vi forlenget båtutsettet. Vi fikk støpt ut til ca 1m under lavvann. Nå er det ikke noe problem å sette opp sjarker med båtvogn.

I høst har vi fylt på lagret av røtter. Det er fint å hugge røtter til småbåter på myr. Her er det små trær men store røtter, og myr er lite sløvende for motorsag og øks.

Trebåtbygging er blitt verneverdig fag, dvs det blir utdannet mindre en 5 lærlinger per år i faget. At så få velger å utdanne seg til båtbygger  er en direkte følge av reformer og kunnskapsløftet som førte til nedlegging av begge båtbyggerskolene.  Jeg har ledig læreplass og håper å finne ny lærling snarest.

Kryssfinertak, dekket og fronten av overbygget måtte skiftes pga lekkasje og råte. Eieren benyttet anledningen innendørs på båtbyggeriet  til å male og smøre båten godt og snekka framstår som et smykkeskrin.

Det er alltid fint å bygge flere båter av samme slag. Da blir det leita fram emner og grovskjært material i samme slengen. Her er kjølen satt i barkestokken og lot emnan ligger klart til 2 ½ roms Nordlandsbåt.

.

Innveden av greinkroker er fellt.

.

.

En båt gikk til en utflytta Nordlending til Sverige. Den andre, byggnr 75 ble sendt med godsbåt til Honningsvåg. Begge ble rigget med sneseil.

I vinter fikk vi inn en 19 fots Hemnes-sjark fra 70-tallet. Sjarken Duen er en flott representant av båtene brukt i øyene utenfor Helgeland. Det er et særpreg for Husvær at så små sjarker ble utstyrt med styrehuset att. Båten kom som åpen skrog til øya og her ble det installert motor, lagt dekk, bygd lugar og satt på styrehus. Dekket ble lagt i pløyde bord med maling i natene, gjerne utspedd med tran for å gjøre malingen mer mykt. Det hadde begrenset levetid, men var rask og billig. 1990 ble styrehuset og bakken plastbelagt. Nå 20 år senere er treverket under pilleråttent og må skiftes. Arbeidet omfattet ny bakkplank(skott), bjelkevei, bjelker, dekk, svinerygg, lugarkappe, rekkebord, baugband og lenningsovergang.

Saltdal Kystlaget driver sliphallen til tidligere Saltdalsverftet. Her er det muligheter for slipsett av fartøyer opp til 80 fot innendørs. Vi båtbyggere har hatt flere reparasjonsoppdrag i hallen. I samarbeid med båtbygger Valstad har vi sist høst skiftet rekkestøtter, planker, dekk, rekke og hekksargen på den verneverdige kutteren ”Kjetil”. Fartøyet eies av Saltdal Kystlag og er bygd her i fjæra i Liengnaustet 1959. Vi ønsker oss flere oppdrag på trefartøy.

Vi fikk en forespørsel om å skifte en kjølplank i en kutter på Svalbard. Dette ville vi gjerne og planla også en par dagers ”adventure” i Sassen og Tempelfjorden. Det var kjempe spennende å kjøre inntil kalvende isbre, men også a se på alle kulturminner som ikke råtner i det kalde klima.

8 fots pram

Pramma som skulle repareres var egentlig for dårlig, så det ble en ny i stedet. Den er bygd i osp med bare 3 brede bord pluss botnbord. Båten er en stødig båt og godt egnet til unger.

Hvalerskøyten Josefa er første reparasjon i nyverkstedets hall. Hallen fungerer utmerket og det er deilig å ha det trekkfritt. Båten er fra 1895 og har fortsatt en god del originaldeler og noen svært så interessante detaljer. Eieren søkte Riksantikvaren om støtte men fikk avslag pga båten var for liten!

.

Det nest øverste bordet er originalt og her ser man at båten ikke var klinket med saum men med trenagler av einer. Det står ennå avkappede nagler i sua, årretta innvendig og koniske ender utvendig. Dessuten er også laskene i bordskøyten satt med trenagler. I og med begge de øverste bord måtte byttes har vi dokumentert bruk av einerklink. Kjempe bra at eieren er interessert i en antikvarisk restaurering.

Jeg har fortsatt ikke funnet ny lærling og da var det bra at tyske ”Wandergeselle” Dennis kom til Rognan. Her prøver vi den nye akterstavn i importert dansk eik.

.

.

Fransk-tyske Thilo er praktikant her i vår. Han har gått på en båtbyggerskole i Douarnenez i Frankrike. Her setter han trenagler gjennom spant. Alle spantetoppene er skiftet.

Et mønster av trenagler, de tykke gjennom spant, de tynne einenagler er brukt som klink og holder bordene sammen. Også i lasken er det brukt einenagler.

.

Dekket er lagt med skandekk og nedfelt reim for å ta opp drivkreftene. På det gamle dekket var det ikke drevstopp og huden var drevet en tomme fra spantene!

.

I vår steamovn ute hadde ærfugelen satt seg på reir og vi måtte rigge til ny dampanordning. Det ble tent bål under et 20 liters blikkspann med vann i. Et spiro rør med en gammel jeans som lokk funker ok som stemkiste for reimene.

.

Her legger vi lerret i maling på rufftaket

Dekket er ferdig lagt og slettet. Det er brukt hakaplank og småkraveller for å holde stavendene oppe.

.

Rigging med ny mast